Henrik Ibsens skrifter

1847 student fra Borgerdydsskolen på Christianshavn, der han stiftet livsvarige vennskap med Chr. Richardt og G. Rode (begge nedenfor). Begynte 1848 på musikkstudier. Ble tidlig inspirert av den danske romansetradisjon fra J.A.P. Schulz og C.E.F. Weyse; klar form med vekt på sangbare melodier kom til å prege både hans vokal- og instrumentalmusikk. Skrev i 1850-årene melodier til en rekke lystspill og vaudeviller av Hostrup og Richardt. 1852–53 studieopphold i Leipzig. Konsentrerte seg de følgende år særlig om klaversang-komposisjoner, oftest til tekster av de danske gullalderdiktere. Gav 1859 ut Fire Sange af Bjørnstjerne Bjørnsons Arne. 1857–65 musikklærer ved Sorø akademi og kirkeorganist. 1859 gift med følgende Ville Hage, datter av A. Hage. Fra 1865 bodde ekteparet i København i økonomisk trygge kår. Reiste til Italia 1861–62, 1867, 1868–69. Ble her 1861 kjent med Bjørnson og slo inn på nye veier med sin musikk til hans dikt «Bergliot» , en resitativisk og dramatisk monolog til et nyansert og uttrykksfullt orkesterakkompagnement. Fra midt i 1860-årene i stigende grad opptatt av scenisk musikk; komponerte musikken til Kongs-Emnerne da det ble oppført første gang i København januar 1871. Ibsens planer for et nytt samarbeid om «Sigurd Jorsalfar» ble ikke realisert. Skrev musikk til Ibsen-dikt i Bergmanden og Solveigs Sange (1870). Komponerte musikk til Ernst von der Reckes lyriske drama Bertran de Born (premiere ved Det kongelige Theater 7. januar 1873), til A. Munchs eventyrdrama Fjeldsøen (25. mai 1875) og til Drot og Marsk (25. september 1878) (regnet som den betydeligste danske opera fra 1800-tallet). Komponerte også flere sangsamlinger, bl.a. til dikt av H. Drachmann (1878, 1879) (DBL).