Henrik Ibsens skrifter

Født i Ungarn. Kom 1879 via Wien til Berlin, der han september 1886 grunnla sitt eget forlag. Gjennom utgivelser av Ibsen, Lev Tolstoj, Émile Zola, Gerhart Hauptmann, Herman Bahr o.a. fikk Fischer profil som fremmer av naturalistisk, sosialkritisk litteratur. Han var venn av O. Brahm, P. Schlenther og J. Elias og støttet opprettelsen av Berlins Freie Bühne (1889). Utgav 1887 Rosmersholm og Die Wildente (begge oversatt av M. Borch), 1888 Kaiser und Galiläer (overs. P. Herrmann) og Die Frau vom Meere (overs. J. Hoffory), 1889 Die Kronprätendenten (overs. A. Strodtmann) og Comödie der Liebe (overs. M. Borch). Utgav fra 1890 ukeskriftet Freie Bühne, fra 1894 fortsatt som månedsskriftet Die neue Rundschau, som ble et ledende litterært organ. Arbeidet i 1890-årene for å få kontroll over Ibsens utgivelser i Tyskland, og stod for de tyske førsteutgavene av Hedda Gabler (1890, oversatt av Emma Klingenfeld), Baumeister Solness (1893, oversatt av Sigurd Ibsen), Klein Eyolf (1895, oversatt av Sigurd Ibsen) og Wenn wir Toten erwachen (1900, oversatt av Christian Morgenstern). Foranstaltet samtidig nyoversettelser av flere eldre stykker. Utgav Ibsen-samlingene Moderne Dramen (1890, 3 b.) under redaksjon av Julius Hoffory, Sämtliche Werke (1898–1904, 10 b.) under redaksjon av Julius Elias, Paul Schlenther og Georg Brandes, den første i sitt slag, og Sämtliche Werke : Volksausgabe in fünf Bänden (1907). Ibsen-utgivelsene bidro til å etablere Fischer som den sentrale tyske forlegger for moderne litteratur, med bl.a. Gabriele D’Annunzio>, Hugo von Hofmannsthal, Thomas Mann, Hermann Hesse, George Bernard Shaw, Joseph Conrad og Eugene O’Neill (NDB; S. Fischer, Verlag 1985).