Henrik Ibsens skrifter

1825 dimittert fra Bergen Katedralskole til universitetet. Begynte 1827 teologiske studier, som han ikke fullførte, og hadde i flere år vanskelig økonomi. Bokhandler Johan Dahl var i denne tiden hans viktigste støtte. Deltok fra 1828 aktivt i Studentersamfundet og tilhørte i begynnelsen av 1830-årene den krets som omfattet A.M. Schweigaard, P.A. Munch og L.Chr. Langberg. Stiftet i studietiden også varig vennskap med B. Dunker. Inspirert av bl.a. den danske estetiske polemikk mellom H. Hertz og J.L. Heiberg. 1830 publiserte han 15. august samme år anonymt sitt første kritiske dikt «Til Henrik Wergeland» . Ble på denne tid kjent med Wergelands søster Camilla. Brøt 1832, sammen med Schweigaard og Birch-Reichenwald, med Studentersamfundet og dannet Det norske Studenterforbund, som gav ut ukeskriftet Vidar (1832–34), redigert av Welhaven, Schweigaard, F. Stang og P.A. Munch, kjernen i det såkalte intelligenspartiet. Den litterære strid med Wergeland ble trappet opp i flere runder og nådde høydepunktet da Welhaven november 1834, på Oehlenschlägers fødselsdag, publiserte den polemiske sonettesamlingen Norges Dæmring på Dahls forlag. Dette var på samme tid intelligenspartiets oppgjør med sin samtid, og den etterfølgende «Dæmringsfeiden» delte den akademiske og litterære verden i to fiendtlige leirer. Reiste under striden 1835 en måned til København, der han bl.a. hadde omgang med J.L. Heiberg, som var hans tremenning. Våren 1836 på reise i Frankrike og Tyskland. Holdt 1837 offentlige forelesninger over norsk litteraturhistorie. 1838 utgav han Digte. 1839–40 forlovet med Ida Kjerulf, søster av komponisten Halfdan K. Forlovelsen ble ikke anerkjent av hennes foreldre før hun var blitt syk sommeren 1840, og hun døde i desember. Søkte 1839 en nyopprettet stilling som lektor i filosofi, men mangelen på formelle kvalifikasjoner skapte strid. 1840 konstituert for to år, 1843 fast ansatt, 1845 gitt opprykk til professor. 1845 gift med danske Josephine Angelica Bidoulac. Publiserte 1845 Nyere Digte og 1848 Halvhundrede Digte, preget både av erindringen om Ida Kjerulf og av nasjonale romanser med stoff fra bl.a. Fayes Norske Sagn. 1847–48 et års tjenestefri for å være i København og samle materiale til den dansk-norske litteraturs historie. Mottok her sterke inntrykk av bevegelsen som ledet til avskaffelsen av eneveldet, og som arbeidet for nærmere tilknytning mellom Danmark og Slesvig. Hadde under oppholdet kontakt med de fleste ledende danske forfattere og intellektuelle. Fikk 1858 stipend for å reise til Italia og gjøre «kunstarkæologiske Studier». Deltok i studenthøytideligheter, på sangerfester og i studenttogene til Uppsala 1856 og København 1862. Publiserte 1851 Reisebilleder og Digte, 1860 En Digtsamling og dessuten avhandlinger om bl.a. Petter Dass (1854), Holberg (1854) og Ewald og de norske Digtere (1863). Fra midt i 1860-årene rammet av sykdom, og tok 1868 avskjed fra professoratet. Departementets innstilling på 1200 spesidaler pensjon ble av Stortinget 12. november 1868 med 55 mot 54 stemmer nedsatt til 800 spesidaler. 1857 ridder av St. Olavs Orden, 1860 Ridder av Nordstjärneordenen da han deltok ved kong Karl 15.s kroning i Stockholm, 1862 ridder av Dannebrogsordenen og 1868 kommandør av St. Olavs Orden. Hans Samlede Skrifter ble 1867–68 utgitt i åtte bind av Gyldendal i København (HFL; NBL). Da Ibsen kom til Kristiania, var Welhaven, etter Wergelands død 1845, Norges ledende dikter. 1851 imøtegikk Ibsen i «Manden» Welhavens kritikk av å gjendikte antikke myter. 1863 skrev Ibsen sang til avdukingen av Wergelands og Welhavens byster i Studentersamfundet 9. mai (trykt i Aftenbladet 1863 nr. 107) (HFL 3, 84). Ibsen gav senere, for øvrig i likhet med Vinje, uttrykk for at han satte Welhaven høyere enn Wergeland (M. Meyer 1971, 69–70, 470).