Henrik Ibsens skrifter

Født i Tromsø, der faren var fogd, og flyttet 5 år gammel til Steinkjer. Moren var ungdomsvenninne av Camilla Collett og oppfordret sin datter til å gi «en lysere klarleggelse av de religiøse spørsmål» på bakgrunn av oppsikten Brand hadde vakt. Dette resulterte 1869 i romanen Brands døtre : et livsbillede af Lili, som var tilegnet Ibsen, og som hun 1870 sendte ham. Sommeren 1871 møttes de i Dresden. Flyttet 1872 med sin mor til Danmark. 1873 gift med Victor Kieler. Vinteren/våren 1876 på reise i Tyskland, Sveits og Italia med sin mann. Besøkte på denne reisen også Ibsen-familien i München. De økonomiske, rettslige og ekteskapelige problemene som hun deretter havnet i, blir antatt å være modell for Noras forfalskning av en veksel i Et dukkehjem (jf. kommentarer til brev til L. Kieler 26. mars 1878 og til F. Hegel 2. august og 8. oktober 1878). Publiserte 1875 Skitser, 1876 Everil : Fortælling, samt noen stykker i Morgenbladet (1871) og Illustreret Tidende (1871–72). Utgav romanene André fra Kautokeino (1879) og Lavrekas Korhoinen (1881), begge med undertittelen en Fortælling fra Ultima Thule, dessuten Min Broder Amtmanden (1882, om faren). Et par år etter separasjonen fra Victor Kieler vendte hun på hans oppfordring tilbake til familien. Utgav 1886 En Oppositionsmand (om Hans Nielsen Hauge) og 1887 samlingen Silhoutter, som bl.a. inneholder et intervju hun gjorde med Ibsen i København for det danske Morgenbladet (1885 nr. 278). Engasjerte seg i sedelighets- og kvinnesaksdebatten med skuespillet Mænd af Ære, ferdigskrevet 1888, men uroppført først 1890. Skrev fra 1890-årene en rekke romaner om Sønderjylland og den danske minoritet i Tyskland og engasjerte seg også i det slovakiske spørsmål og i kvinnesaken. 1893 dansk delegert ved den internasjonale kvinnekongress i Chicago (DBL; HFL; NBL). 1891 oppsøkte hun Ibsen i Kristiania og konfronterte ham med de konsekvenser hun mente Ibsens bruk av henne som modell for Nora hadde hatt. Skrev 1891 om Hedda Gabler på Christiania Theater i «Rejsebrev fra Norge» (Danskeren nr. 6, 80–87), og publiserte 1929 «Hvem var Modellen til ‹Et Dukkehjem›s ‹Lærkefugl›?» (Nationaltidende 12. januar) (Ibsen-bibliografien).