Henrik Ibsens skrifter

Hans regjeringstid var preget av et relativt harmonisk forhold mellom kongemakt, regjering og storting og mellom unionspartnerne. Innledet bernadottenes ambisjoner om å forene de tre skandinaviske kroner under huset Bernadotte og støttet fra 1848, i motsetning til faren Karl Johan, skandinavismen. Førte likevel under den dansk-tyske krig 1848–50 en forsiktig politikk. Tok personlig initiativ til at den slesvigske republikaner Harro Harring ble overvåket, noe som 1850 førte til dennes sterkt omstridte utvisning fra Norge. 1857 tilbød han Frederik 7. et forsvarsforbund, men dette ble avslått fordi det ikke omfattet Holsten. Prøvde i 1850-årene å gi vestmaktene inntrykk av at det eksisterte en russisk trussel mot Finnmark. Oppnådde 1855 Novembertraktaten, der Frankrike og England garanterte Sverige og Norges integritet overfor russiske krav, uten at denne, slik han hadde håpet, ble noe skritt i retning av å gjenerobre Finland. Imøtekom flere norske ønsker vedrørende bruken av kongenavnet, unionsvåpen og orlogsflagg og innstiftet 1847 en egen norsk orden, St. Olavs Orden. Lot seg derimot aldri krone i Trondheim, bl.a. fordi biskop Hans Riddervold motsatte seg å krone en dronning siden hun aldri ville kunne utøve kongelig myndighet i Norge. Etter at Oscar 1. hadde vært syk i flere perioder, overtok kronprins Karl 1857 regentskapet (NBL). Ibsen skrev flere dikt til eller om Oscar 1.: 12 sonetter kalt «Vaagner Skandinaver! Et Opraab til de norske og svenske Brødre. 1849» i forbindelse med den dansk-tyske krig om hertugdømmene Slesvig-Holsten; «4de Juli 1859» (Morgenbladet 1859 nr. 181) under hans sykdom og i forbindelse med hans sekstiårsdag; «Folkesorg» (Morgenbladet 1859 nr. 216) til bruk under sørgefesten i Vår Frelsers kirke i Kristiania da han døde samme år; og «Prolog fremsagt i det norske Theater i 21. August» (Morgenbladet 1859 nr. 230) (HFL 3, 84).