Henrik Ibsens skrifter

1877 ansatt i Aftenbladet. 1878–79 i København, Berlin, Dresden, München, Wien og Italia for å studere litteraturhistorie og teater; i München under M. Bernay og M. Carriere. November 1879 – 1883 artistisk konsulent ved Christiania Theater. De følgende år forfatter og publisist i Kristiania. Jæger holdt desember 1881 en rekke offentlige og sterkt kritiske foredrag om Gengangere. Høsten 1882 var han med å forsvare naturalismen mot L. Dietrichson i foredrag i Studentersamfundet, og 1883 tok han avstand fra sine 1881-foredrag. Jæger skrev om En folkefiende i Aftenposten 4.–6. desember 1882; om En Folkefiende på Christiania Theater i Ny illustreret Tidende 1883 nr. 4A; om «Henrik Ibsen som journalist» i Aftenposten 2. januar 1883; om sin endrede oppfatning av Gengangere i Dagbladet 31. oktober 1883; om En folkefiende i Ny svensk tidskrift 1883, 547–51; om Vildanden og aviskritikken i Kristiania Intelligentssedler 12., 18. og 20. november 1884; om Vildanden i Christiania Intelligentssedler 1884 nr. 319 og om oppførelsen av stykket på Christiania Theater i Christiania Intelligentssedler 1885 nr. 11 og 12; om Rosmersholm på Christiania Theater i Dagen 1887 nr. 87; om Svanhild i «‹Kjærlighedens Komedie› paa Prosa» i Folkebladet 1887, 26–30; om Olaf Liljekrans i Nyt Tidsskrift 1887, 76–103; «Fra et Besøg hos Henrik Ibsen» (i Fredrikshavn) i Folkebladets julenummer 1887, 23–26. 1888 utgav Jæger biografien Henrik Ibsen 1828–1888 : et literært livsbillede. 1888/89 virket han som sceneinstruktør ved Bergens Nationale Scene. Han skrev om Sancthansnatten i «Et utrykt ungdomsarbeide af Henrik Ibsen» i Aftenposten 5. desember 1889. Jæger virket fra 1889 som frilans forfatter og skribent. 1890 ble hans Ibsen-biografi oversatt og utgitt i Tyskland, Storbritannia og USA. Jæger skrev om Hedda Gabler i Dagbladet 4., 6. og 7. februar 1891, om oppførelsen av stykket på Christiania Theater i Dagbladet 27. februar og om «‹Hedda Gabler›s Forhold til tidligere Skuespil af Ibsen» i Folkebladet 1891, 31–32 (særlig om Hjørdis i Hærmændene på Helgeland); om De unges forbund, i anledning av at stykket gikk for 100. gang på Christiania Theater, i Skilling-Magazin 19. september 1891, 599–602; om planene om å lage opera av Olaf Liljekrans i Folkebladet 1891, 359, 362–63; om paralleller mellom Paul Botten-Hansens Huldrebryllupet og Peer Gynt i «Fra ‹Faust› til ‹Per Gynt›» i Skilling-Magazin 1891, 494–95, 510–12; om Bygmester Solness i Dagbladet 27. og 30. desember 1892. Utgav 1892 en noe utvidet utgave av biografien, Henrik Ibsen og hans værker : en fremstilling i grundrids. Jægers annet hovedverk er Illustreret norsk literaturhistorie (1896), den første store norske litteraturhistorie. Her etablerer og rangerer han som samtidens fremste forfattere Ibsen, Bjørnson, Lie, Kielland og Garborg. Ibsen er behandlet i b. 2, 563–89, 646–710 (Ibsen-bibliografien; NBL; NBL 2. utg.).