Henrik Ibsens skrifter

Hans far ble 1814 fogd i sitt fødeland Norge. 1815–19 bodde hele familien i Norge hos slektninger, men faren ble sinnssyk og familien oppløst 1820. 1836 teologisk embetseksamen. 1838 magistergrad. Fra 1839 engasjert i kampen for fri forfatning. 1840 en tid medredaktør av Fædrelandet, fra 1843 redaktør av Dansk Folkeblad, der han fikk stor innflytelse på liberal politikk. 1846 sogneprest på Lolland. 1848 igjen engasjert i den politiske strid som forkjemper for almen valgrett til en grunnlovgivende forsamling. Mars–november 1848 kirke- og undervisningsminister. Spilte en avgjørende rolle i utformingen og gjennomføringen av grunnloven av juni 1849, som innførte to kamre med alminnelig valgrett til begge. 1849 biskop i Lolland-Falster. 1849–65 medlem av Folketinget og en av Danmarks ledende politikere. 1854 avskjediget som biskop etter å ha fremmet mistillitsadresse mot regjeringen. 1855 overskoledirektør og sjef for Kirke- og undervisningsministeriets 3. departement. Mai–desember 1859 og 1860–63 kirke- og undervisningsminister i C.C. Halls regjeringer. 1860–61 var han også innenriksminister, men ble her avløst av O. Lehmann, noe som økte den interne spenningen i regjeringen i Slesvig-Holsten-spørsmålet (jf. innledningen, Slesvig-spørsmålet og Tysklands samling). Da Halls stilling ble kritisk desember 1863, tilbød Monrad seg å overta. Han ble dermed den som ledet Danmark til krigsnederlag og tap av hertugdømmene. Gikk av juli 1864. Nedla 1865 også sine mandater i Rigsdagen og Rigsrådet og reiste deretter til New Zealand som nybygger. 1869 vendte han tilbake til Danmark og ble sogneprest utenfor København. I to foredrag Om politiske Drømmerier 1869 skisserte han alternativene for Danmark: kamp mot Tyskland til siste slutt eller fullstendig avvæpning (gikk likevel siden inn for et begrenset forsvar). 1871 på ny biskop i Lolland-Falster, der han virket til sin død. Publiserte religiøse og politiske skrifter, bl.a. om forholdet mellom kristendom og politikk. Deltok 1872 i debatten om G. Brandes’ forelesninger og kritiserte 1878 H. Martensen i «Liberalismens Gjenmæle til Biskop Martensens sociale Ethik» i Fædrelandet under merket «44» (Politiske Breve nr. 14–18) (Bricka; DBL).