Henrik Ibsens skrifter

Sønn av Georg Anton Krohg. 1873 juridisk embetseksamen, samtidig som han forberedte seg på kunstutdannelse. 1875–79 i Berlin. 1879–89 bosatt i Kristiania. Fra 1880 flere sommeropphold i Skagen i Danmark, der han malte flere av sine hovedverk. 1881–82 i Paris, der han fikk viktige impulser fra Édouard Manet og impresjonistene, mest merkbart i en rekke portretter. Malte også en rekke sosiale tendensbilder. Blant disse er Albertine i politilegens venteværelse (1886–87) om fattigdom og prostitusjon, et emne han også behandlet litterært i romanen Albertine. Boken ble beslaglagt på utgivelsesdagen 20. desember 1886, og Krohg ble i Høyesterett januar 1888 idømt 100 kroner i bot. Flyttet 1889 til København med ektefellen Oda Engelhart (f. Lasson). Førte i 1890-årene en mer omflakkende tilværelse, med økonomiske vansker og en svakere produksjon. Blant de fremste arbeider fra denne perioden er portettet av August Strindberg (1893), som Ibsen kjøpte, og som i dag tilhører Ibsenmuseet. Økonomiske problemer gjorde at Krohg måtte vie seg journalistikk, der han ble skoledannende med sin intervjuform. 1901–09 bosatt i Paris, fra 1909 i Kristiania, der han ble professor og direktør for det nyetablerte Statens Kunstakademi (NBL 2. utg.). Krohg illustrerte Terje Vigen (1892 og en rekke senere utgaver) og skrev om Hedda Gabler i «Ibsenske kvinder» (Juleroser (København) 1895) (Ibsen-bibliografien).