Henrik Ibsens skrifter

Oppvokst i fattige kår. Debuterte som forfatter 1848. Fra 1855 ansatt i sin venn S.A. Hedlunds avis Göteborgs Handels- och Sjöfarts-Tidning. Publiserte her bl.a. føljetongromaner, men gikk fra 1860 over til utenriksstoff. 1857 utkom hans mest kjente roman, den romantiske middelalderfortellingen Singoalla. Utgav 1859 idéromanen Den siste athenaren, som behandler den samme tid og den samme strid som Ibsens Kejser og Galilæer. Vakte stor strid med Bibelns lära om Kristus (1862), det første betydelige bibelkritiske arbeid på svensk. September 1877 æresdoktor ved universitetet i Uppsala samtidig med Ibsen og forfatter av festkantaten ved denne anledning. 1878 medlem av Svenska Akademien. Arbeidet fra 1866 med å oversette Goethes Faust (første del utgitt 1876). Utgav 1882 Dikter. 1884 professor i kulturhistorie i Stockholm. Publiserte de følgende år flere bøker om runologi og mytologi og representerte den nygotiske bevegelse som ville gi nytt liv til gammelnordiske idealer (Salmonsen; SBL).