Henrik Ibsens skrifter

Sønn av Carl Paul Caspari. 1877 teologisk embetseksamen. 1881–82 lærer i Tromsø, 1882–90 i Kristiansund. Høsten 1883 – våren 1884 i Italia med offentlig stipend. Hans første diktsamlinger, Polemiske Sonetter (1880), Tidsbilleder (1883), Lyrik og satire (1887), er rettet mot moderne ideer, herunder Ibsen, Bjørnson og den realistiske litteratur. Skrev om Vildanden i Kristiansundsposten november 1884 og 1887 om Rosmersholm i «Om Aarsagerne til den moderne norske Literaturs Forfald» (Vidar, 419–32). 1890–1923 overlærer ved katedralskolen i Kristiania. Rundt 1890 inntrådte et omslag i Casparis diktning. Ibsen åpnet hans øyne for fjellandskapet, og fra Digte af Peer Gynt (1891) ble han lyrisk naturdikter, særlig kjent for sine dikt om høyfjellet og friluftslivet (HFL; NBL; NBL 2. utg.). Skrev om Bygmester Solness i Aftenposten 4. januar 1893 samt debattinnlegget «Unødvendig bekymring» 13. januar; om grunndrag ved Shakespeares diktning i sammenligning med Ibsens seneste verker (For Kirke og Kultur 1895, 38–52); om noen Ibsen-skikkelser i Skyggesider : populære Betragtninger (1896, 1–56); prolog ved Bergens Nationale Scenes festforestilling 20. mars 1898 (Fra Syd og Nord 1899, 117–20) og dikt til feiringen av Ibsens 70-årsdag i Kristiania 23. mars (Aftenposten 27. mars 1898); «Ved Henrik Ibsens Baare» , sunget ved sørgehøytideligheten i Trefoldighetskirken 1. juni 1906; «Henrik Ibsen in memoriam : skrevet 1918» (Tidsskifte : nyere digte 1921, 77–80); dikt til 100-årsdagen (Aftenposten 20. mars 1928) (Ibsen-bibliografien).