Henrik Ibsens skrifter

Var fra 1880 høyskolelærer i naturfag, men brøt snart opp og bodde de følgende år en rekke steder både i Danmark og utlandet. Utgav flere samlinger med mindre fortellinger (Stækkede Vinger, 1881, Landsbybilleder, 1883 og Fra Hytterne, 1887), noen større noveller ( «Ung Elskov» , 1885, «Mimoser» , 1886 og «Isbjørnen» , 1887) og romanen Spøgelser (1888). November 1887 – juli 1889 medarbeider i Politiken, der han skrev kåserier og teateranmeldelser. Hovedverkene i hans omfattende produksjon er romanene Det forjættede Land (1891-95, 3 b.), Lykke-Per (1898-1904, 8 b.) og De Dødes Rige (1912-16, 5 b.). 1917 tildelt Nobelprisen i litteratur (DBL). I Kjøbenhavns Børstidende skrev Pontoppidan 1891 om Ibsen-uken i Berlin: 15/2 om Hedda Gabler på Lessing-Theater, med Henrik og Susanna Ibsen til stede, og 17/2 om En folkefiende samme sted.