Henrik Ibsens skrifter

Begynte å studere jus, men levde fra 1850 som litterat og publisist i Kristiania. Skrev teater- og litteraturanmeldelser i Krydseren og Christiania-Posten og ble av Det Norske Studentersamfund valgt til redaktør for Henrik Wergelands Samlede Skrifter (1852–57, 9 b.). 1853 dessuten lærer ved Nissens skole. Konkurrerte 1857 med C.D.O. Bang, L. Dietrichson og B. Roggen om stilling som stipendiat i nordisk litteratur (en konkurranse også Ibsen meldte seg på, men trakk seg fra). 1873–78 estetisk konsulent og sensor ved Christiania Theater; virket også leilighetsvis som konsulent under H. Schrøder. 1879 ble et regjeringsforslag om å tildele ham årlig statsstøtte nedstemt i Stortinget. Utgav bl.a. Udvalgte Skrifter af L. Holberg (1860–62, 2 b.), Henrik Wergeland og hans Samtid (1866, 2. utg. 1877), Breve fra Henrik Wergeland (1867), Afhandlinger til Literaturhistorien (1877), Indledning i Norges og Danmarks Literatur (1878, for skolen), diverse lesebøker for skolen og en rekke artikler i tidsskrifter og blader om litterære, politiske og andre emner. 1860 medredaktør, fra 1868 redaktør av Folkevennen, 1857–91 redaktør av Skilling-Magazin, 1879–83 redaktør av Den norske Rigstidende og av Cristiania Intelligentssedler, fra 1891 redaktør av Folkebladet. Oversatte flere stykker for Christiania Theater (HFL; NBL; NBL 2. utg.). Anmeldte 1856 Gildet paa Solhoug i Aftenbladet nr. 70 (HFL 3, 32) og skrev i Christiania Intelligentssedler 1880 nr. 18 om oppsetningen av Et dukkehjem på Christiania Theater (HFL 3, 66).