Henrik Ibsens skrifter

Sønn av Frederik Stang. 1858 juridisk embetseksamen. 1860 formann i Det Norske Studentersamfund. 1859–61 fullmektig hos overrettssakfører Carl J. Michelet. 1859 autorisert som overrettssakfører, 1862 som høyesterettsadvokat. Overtok 1863 Michelets forretning da denne ble politimester og opparbeidet den til en av landets største og fremste. Stang var Ibsens advokat under saken mot boktrykker H.J. Jensen i 1870-årene. 1861–71 var Stang medredaktør av Ugeblad for Lovkyndighed, 1871–1907 eneredaktør av Norsk Retstidende, som det første ble opptatt i. 1877–89 medlem av bystyrets representantskap i Kristiania. 1883–94 stortingsmann (med unntak av periodene som statsminister). På Stortinget ble han straks de konservatives leder, men overlot våren 1884 til sin venn Christian Schweigaard å danne ny regjering etter riksrettssakene mot ministeriet Selmer. Etter aprilministeriets fall og faren Frederik Stangs død juni 1884 reiste Stang til utlandet, der han møtte Ibsen i Gossensass. Høsten 1884 var han hovedarkitekten i de konservatives definitive overgang til partipolitikken med dannelsen av Høyre. Dannet 12. juli 1889 (– mars 1891) sin første regjering etter å ha fremsatt mistillitsforslag mot regjeringen Sverdrup. Mai 1893 – oktober 1895 på ny statsminister. Etter en ny periode på Stortinget 1898, trakk han seg 1900 ut av politikken (NBL; NBL 2. utg.; NPSA 3:[1]).