Henrik Ibsens skrifter

Av armensk opphav. Hans far var egyptisk utenriksminister, og etter studier i Paris avanserte han selv, etter eget utsagn, til sekretær i det egyptiske utenriksministeriet og nøt Isma’il pashas tillit. Kom første gang i kontakt med svenske forhold da han hjalp prins August under en av hans reiser i Orienten, og ble 1861 ridder av Vasaordenen. Kom 1866 til Sverige med et par arabiske fullblodshingster fra Isma’il til kong Karl 15. Ble her raskt kongens fortrolige, og samtidig fra første stund mistrodd av kongens nærmeste omgivelser. 1867 svensk statsborger, tok navnet Demirgian og steg stadig i gradene ved hoffet. Ble høyt verdsatt i kongens kjegleklubb, som ellers var forbeholdt hans kunst- og litteraturvenner som Svante Hedin og Daniel Hwasser. Til åpningen av Suezkanalen 1869 fikk han av Isma’il i oppdrag å formidle invitasjoner, og en av dem gikk til Ibsen. Demirgian deltok selv som kongens utsending, og som et ledd i å øke samhandelen med Sverige delte han 8. november 1869 ut høye ordensdekorasjoner til khediven, hans mor og sønn, flere ministre og notabiliteter, samtidig som han overbragte vennskapelige hilsener fra Karl 15. til Isma’il, hans dynasti og land. Knorring skrev om overrekkelsene i Stockholms Dagblad, bl.a. at khedivens mor, «en bedagad odalisk med utvecklade former», var blitt tildelt storkorset av Vasaordenen. Artikkelen vakte stor oppsikt, innholdet ble forsøkt dementert og Demirgian en tid tvunget til å holde seg i bakgrunnen. Pga. dette måtte Ibsen vente 1 ½ år på den tyrkiske ordenen Demirgian hadde lovet ham (SBL, jf. også Oscar von Knorring).