Bygmester Solness – høyskole/universitet
Oppgavene er laget av Astrid Sæther (Senter for Ibsen-studier) og Stine Brenna Taugbøl.
Forarbeid
Oppgave 1
Diktet «De sad der, de to - » (16.03.1892) er et forarbeid til Bygmester Solness. Hvordan tolker du diktet? Mange har lest både diktet og stykket biografisk. Hva vil du trekke fram for å begrunne en slik lesning? Er det noe ved en slik lesning som er problematisk?
Om å bygge
Oppgave 1
Henrik Ibsen samtalte mye med den unge malerinnen Helene Raff i sitt opphold i München i 1889-90. I sin dagbok, "Ibsen Tage-buch", skriver hun at hun fortalte Ibsen om en byggmester som under utførelsen av tårnet på St. Mikaels kirken i byen hadde kastet seg ut i angst for at han hadde feilberegnet kuppelens størrelse. Du kan også lese Ibsens «Barndomsminner» fra 17. januar 1881 der han forteller en tilsvarende historie om vekteren i kirken i Skien. Drøft om vi kan dra nytte av mytologisk eller biografisk stoff knyttet til innholdet i stykket.
Oppgave 2
Byggmesteren sier han vil bygge «hjem for mennesker». Hva ligger i dette? Kona Aline er skeptisk til at han bygger et nytt hus til dem:
Du kan bygge så meget, du i verden vil, Halvard, – for mig får du aldrig bygget noget rigtigt hjem op igen!
Hva mener du er forskjellen på et hus og et hjem?
Personer
Oppgave 1
Hilde Wangel opptrer både i Fruen fra havet og Bygmester Solness. Gi en personkarakteristikk av henne gjennom de to stykkene. Foregår det en utvikling hos henne? Kan det argumenteres for at handlingen i Fruen fra havet videreføres i Bygmester Solness?
Oppgave 2
Den middelaldrende Hallvard Solness tiltrekkes av de unge jentene Kaja Fosli og Hilde Wangel. Samtidig frykter han den unge, dyktige Ragnar Brovik og Hildes utfordringer. Hvordan vil du forklare den eldre mannens samtidige fascinasjon og redsel for ungdommen?
Oppgave 3
Hvordan vil du forklare at Aline sørger mer over tapet av dukkene enn av barna sine?
Oppgave 4
Begreper som ’samvittighet’, ’plikt’ og ’lykke’ er sentrale i verket. Hvem målbærer de ulike verdiene? Forblir begrepene statiske gjennom stykket, eller er det noe som endres? Hvordan forholder Hallvard Solness seg til dem?
Symbolikk
Oppgave 1
Pek på eventyrmotiver i teksten. Hvilken funksjon har de for stykket? Er det benyttet andre symbolske uttrykksformer i verket?
    Utfyllende lesning:
  • Nina Alnæs: Varulv om natten. Folketro og folkediktning hos Ibsen (2003)
Avslutningen
Oppgave 1
Hvordan skal vi forstå avslutningsscenen der Aline fortviler mens Hilde jubler?
    Utfyllende lesning:
  • Theoharis C. Theoharis: Ibsen's Drama : Right Action and Tragic Joy (1996)
Sjangerdrøfting
Oppgave 1
Hva kjennetegner sjangeren 'tragedie'? Vil du kalle Bygmester Solness en tragedie?
Oppgave 2
Finn fram til definisjoner av begrepet 'ekspresjonisme'. Pek på mulige ekspresjonistiske elementer i Bygmester Solness. Kan slike begrepsforklaringer tilføre tolkningen mer dybde?
Oppgave 3
I moderne dramaforskning blir Bygmester Solness ofte tolket som et av Ibsens mest moderne stykker. Hva vil du legge i uttrykk som 'det moderne' og 'modernistisk'? Synes du begrepene passer på Bygmester Solness?
    Utfyllende lesning:
  • Toril Moi: Ibsens modernisme (2006), avsnittet om modernisme-ideologien (s. 35-63)