Digte
Avansert visning | Innstillinger for teksten | Nedlastinger | ||||||||||||||
|
| xml, pdf | ||||||||||||||
Innhold
Nye dikt i senere utgaver av Digte
DIGTE
KØBENHAVN
FORLAGT AF DEN GYLDENDALSKE BOGHANDEL (F. HEGEL)
THIELES BOGTRYKKERI
1871
Spillemænd
Versetype: | strofisk strofegruppe Heinestrofe | ||
Rimskjema: | (X a)² | ||
Metrisk formel: | bi+ ('7 '6)² |
X | Til hende stod mine tanker | ∪-∪-∪∪-∪ & ∪-∪∪-∪-∪ | |
a | hver en sommerlys nat; | -∪-∪∪- | |
X | men vejen den bar til elven | ∪-∪∪-∪-∪ | |
a | i det duggede ![]() | ∪∪-∪∪-∪- | |
X | 5 | Hej, kender du gru og sange, | ∪-∪∪-∪-∪ |
a | kan du ![]() | ∪∪-∪∪-∪∪- | |
X | så i store kirker og sale | ∪∪-∪-∪∪-∪ | |
a | hun ![]() | ∪-∪∪-∪∪- | |
X | Jeg ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪ | |
a | 10 | han spilled mig ![]() | ∪-∪∪-∪- |
X | men da jeg var bleven hans ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪ | |
a | var hun min broders brud. | ∪-∪-∪- & -∪∪-∪- | |
X | I store kirker og sale | ∪-∪-∪∪-∪ | |
a | mig selv jeg spilled ind, | ∪-∪-∪- | |
X | 15 | og ![]() | ∪-∪-∪-∪ |
a | veg aldrig fra mit sind. | ∪-∪-∪- | |
Kong Håkons
gildehal

Versetype: | strofisk strofegruppe folkevisevers | ||
Rimskjema: | (a B)² | ||
Metrisk formel: | bi+ ('8 '7)² |
a | Du gamle hal med de mure grå, | ∪-∪-∪∪-∪- | |
B | hvor ![]() | ∪-∪-∪∪-∪ | |
a | så tidt jeg dig ser, må jeg tænke på | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
B |
![]() | ∪-∪∪-∪-∪ | |
a | 5 |
![]() | ∪-∪∪-∪-∪- |
B | han gav dem sit dyreste eje; | ∪-∪∪-∪∪-∪ | |
a |
![]() | ∪-∪∪-∪-∪- | |
B | at færdes på
![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪ | |
a | Du hal, som tynges af tidens vægt, | ∪-∪-∪∪-∪- | |
B | 10 | du måtte det samme ![]() | ∪-∪∪-∪-∪ |
a | du gav ![]() ![]() | ∪-∪-∪∪-∪- | |
B | den dyreste skat, du vidste. | ∪-∪∪-∪-∪ | |
a | Du gav os mindernes gyldne høst, | ∪-∪-∪∪-∪- | |
B | en ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪ | |
a | 15 | Men hørtes en eneste sønne-røst | ∪-∪∪-∪∪-∪- |
B | sit «tak» gennem natten skrige? | ∪-∪∪-∪-∪ | |
a |
Der måtte du stå, som ![]() | ∪-∪∪-∪-∪∪- | |
B | til leg for de ![]() | ∪-∪∪-∪-∪ | |
a |
![]() ![]() | ∪-∪∪-∪-∪- | |
B | 20 | omkring din grånende tinde. – | ∪-∪-∪∪-∪ |
a |
Nu dages det, ![]() ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
B | nu prøver vi fejlen at rette: | ∪-∪∪-∪∪-∪ | |
a | vi ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
B |
![]() ![]() | ∪-∪∪-∪-∪ | |
a | 25 | Og derfor, du hal med de mure grå, | ∪-∪∪-∪∪-∪- |
B | hvor uglen bygger sig rede, – | ∪-∪-∪∪-∪ | |
a | så tidt jeg dig ser, må jeg tænke på | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
B | kong Lear på den vilde hede. | ∪-∪∪-∪-∪ | |
Byggeplaner
Versetype: | strofisk strofegruppe 1: Nibelungenstrofe langvers & 2: fireslagsrekke | ||
Rimskjema: | a a b b | ||
Metrisk formel: | 1: bi- '14 '14 '14 '14 & '2: bi++ '8 '8 '8 '8 |
a |
![]() | 1: ∪-∪--∪-∪-∪-- & 2: ∪-∪∪-∪∪∪-∪∪- | |
a |
![]() ![]() | 1: ∪-∪-∪-∪∪-∪-∪- & 2: ∪-∪∪∪-∪∪-∪∪∪- | |
b | Der sad jeg på min hybel og med dampende drag | 1: ∪-∪-∪-∪-∪--∪- & 2: ∪-∪-∪-∪∪--∪∪- & ∪-∪∪∪-∪∪∪-∪∪- | |
b | jeg røgte og jeg drømte i saligt ![]() | 1: ∪-∪-∪-∪∪-∪-∪- & 2: ∪-∪∪∪-∪∪-∪∪∪- | |
a | 5 | «Et skyslot vil jeg bygge. Det skal lyse over Nord. | 1: ∪-∪-∪-∪-∪-∪-∪- & 2: ∪-∪∪∪-∪∪∪-∪∪∪- |
a | To ![]() | 1: ∪-∪-∪-∪∪-∪-∪- & 2: ∪-∪∪∪-∪∪-∪∪∪- | |
b | Den store skal huse en udødelig skald; | 1: ∪-∪--∪∪--∪∪- & 2: ∪-∪∪-∪∪∪-∪∪- | |
b | den lille skal tjene et pigebarn til hal. –» | 1: ∪-∪--∪∪-∪-∪- & 2: ∪-∪∪-∪∪-∪∪∪- | |
a |
![]() | 1: ∪-∪-∪-∪-∪-∪-∪- & 2: ∪-∪∪∪-∪∪∪-∪∪∪- | |
a | 10 | men siden er der kommet forstyrrelse deri. | 1: ∪-∪-∪-∪∪-∪-∪- & 2: ∪-∪∪∪-∪∪-∪∪∪- |
b | Da mester blev fornuftig, blev slottet splittergalt: | 1: ∪-∪-∪-∪∪-∪-∪- & 2: ∪-∪∪∪-∪∪-∪∪∪- | |
b | storfløjen blev for liden, den lille fløj forfaldt. | 1: ∪-∪-∪-∪∪-∪-∪- & 2: ∪-∪∪∪-∪∪-∪∪∪- | |
Markblomster og potteplanter
Versetype: | strofisk strofegruppe folkevisevers | ||
Rimskjema: | (a B)² | ||
Metrisk formel: | bi+ ('8 '7)² |
a | «![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
B | ved ej, hvor De har Deres øjne! | ∪-∪∪-∪∪-∪ | |
a | Hun er ingen skønhed, og regnes må | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
B | så halvvejs til de ![]() | ∪-∪-∪∪-∪ & ∪-∪∪-∪-∪ | |
a | 5 | Ja, vistnok det mere stemmende var | ∪-∪∪-∪-∪∪- |
B | med ![]() ![]() | ∪-∪∪-∪-∪ | |
a | ifald jeg mig kåred et exemplar | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
B | iblandt de normale damer. | ∪-∪∪-∪-∪ | |
a | De ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
B | 10 | så sirligt i vinduskarmen; | ∪-∪∪-∪-∪ |
a | som potteplanter i lunken jord | ∪-∪-∪∪-∪- | |
B | de grønnes ved ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪ | |
a | Og regelmæssigt hver blomstergren | ∪-∪-∪∪-∪- | |
B | forynges efter sin dvale; – | ∪-∪-∪∪-∪ | |
a | 15 | ja, var jeg fornuftig, jeg kåred mig en | ∪-∪∪-∪∪-∪∪- |
B | imellem de mange normale. | ∪-∪∪-∪∪-∪ | |
a |
Hvad hjælper fornuftens ![]() | ∪-∪∪-∪-∪∪- | |
B | Dens røst er mig ![]() ![]() | ∪-∪∪-∪-∪ | |
a | thi hun er et markens friluftsbarn | ∪-∪∪-∪-∪- | |
B | 20 | og sexten ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪ |
En fuglevise
Versetype: | strofisk strofegruppe Heinestrofe | ||
Rimskjema: | (X a)² | ||
Metrisk formel: | bi+ ('7 '6)² |
X | Vi gik en dejlig vårdag | ∪-∪-∪-∪ | |
a | alléen op og ned; | ∪-∪-∪- | |
X | lokkende som en gåde | -∪∪-∪-∪ | |
a | var det ![]() | ∪-∪-∪- & -∪∪-∪- | |
Avvikende rimmønster: X a x a | |||
Avvikende metrikk: 7 6 8 6 | |||
X | 5 | Og vestenvinden vifted, | ∪-∪-∪-∪ |
a | og himlen var så blå; | ∪-∪-∪- | |
x | i ![]() | 8 ∪-∪-∪-∪- | |
a | og sang for sine små. | ∪-∪-∪- | |
Avvikende rimmønster: x a X a | |||
Avvikende metrikk: 8 6 7 6 | |||
x | Jeg malte digterbilleder | 8 ∪-∪-∪-∪- | |
a | 10 | med legende farvespil; | ∪-∪∪-∪- |
X | to brune øjne lyste | ∪-∪-∪-∪ | |
a | og lo og lytted til. | ∪-∪-∪- | |
Avvikende rimmønster: X a x a | |||
Avvikende metrikk: 7 6 8 6 | |||
X | Over os kan vi høre | -∪∪-∪-∪ & -∪-∪∪-∪ | |
a | hvor det tisker og ler; – | -∪-∪∪- | |
X a x a | 15 | men vi, vi tog et smukt farvel, | 8 ∪-∪-∪-∪- |
a | og mødtes aldrig mer. – | ∪-∪-∪- | |
X | Og når jeg ensom driver | ∪-∪-∪-∪ | |
a | alléen op og ned, | ∪-∪-∪- | |
X | så har for de fjærede småfolk | ∪-∪∪-∪∪-∪ | |
a | 20 | jeg aldrig ro og fred. | ∪-∪-∪- |
X | Fru ![]() | ∪-∪-∪∪-∪ | |
a | mens vi troskyldigt gik, | ∪-∪-∪- | |
X | og gjort om os en vise, | ∪-∪-∪-∪ | |
a | og ![]() | ∪-∪-∪- | |
Avvikende rimmønster: X a x a | |||
Avvikende metrikk: 7 6 8 6 | |||
X | 25 | Den er i fuglemunde; | ∪-∪-∪-∪ |
a | thi under løvets tag | ∪-∪-∪- | |
x | hver ![]() | 8 ∪-∪-∪-∪- | |
a | hin lyse forårsdag. | ∪-∪-∪- | |
På Akershus
Versetype: | strofisk strofegruppe runometer | ||
Rimskjema: | (A B)² | ||
Metrisk formel: | bi (8 8)² |
A | Sommernattens slør med milde | ||
B | folder sig om jorden spænder; | ||
A | enkle stjerner, store, stille, | ||
B | blege bagom skodden brænder. | ||
A | 5 | Fjorden ![]() | |
B | bryst med ![]() | ||
A | Hør, det er som barndomssange, | ||
B | dem en aldrig ret kan glemme. | ||
A | Gamle Akershus ser roligt | ||
B | 10 | gennem tågen over sjøen; | |
A | stundom nikker han fortroligt, | ||
B | tykkes mig, mod ![]() | ||
A | Akershus, den gamle hvide, | ||
B | står såvisst i stærke drømme; | ||
A | 15 | sikkert styrer han med stride | |
B | åretag mod mindets strømme. | ||
A | Ja – de gæster ham, de svundne | ||
B |
![]() | ||
A |
![]() ![]() | ||
B | 20 | gennem hallen stilt de ![]() | |
A | Og se der –, jeg ser og gruer, | ||
B | snart i brand og snart i frysning –, | ||
A | bag de høje salsvinduer | ||
B | dirrer der en ![]() | ||
A | 25 | Hvem er han, hin tunge ![]() | |
B | med den røde glød i øjet, – | ||
A | han, som ![]() | ||
B | i sin stol fremoverbøjet? | ||
A | Ja, for visst! ![]() | ||
B | 30 | Panden skrukket, kinden gusten; – | |
A | hånden famler efter sværdet, | ||
B | sliren er af blodskvæt rusten. – | ||
A | Lig en gravlagt storheds minde, | ||
B | fyrstefager end at skue, | ||
A | 35 | i ![]() | |
B | det er visst ![]() | ||
A |
![]() | ||
B | hendes husbond gik at værne | ||
A |
![]() | ||
B | 40 | kom som gæst til ![]() | |
A |
![]() ![]() | ||
B | uden sang og uden ![]() | ||
A |
![]() | ||
B | var et hugg i Norges hjerte. – | ||
A | 45 | Se den bundne mand i ![]() | |
B | Let, jeg tænker, navnet gættes; | ||
A | hundred hærmænd under våben; – | ||
B |
![]() | ||
A | Bål er rejst i ![]() | ||
B | 50 | blodet ![]() ![]() | |
A | fire ![]() | ||
B | Kristjern glytter bag gardinet. | ||
A | Rige frihedsmand, som strøde | ||
B | for dit folk i døden roser! | ||
A | 55 | Mer end ![]() | |
B |
![]() | ||
A |
![]() | ||
B | sæd fra Norges ![]() | ||
A | som tre hundred år derefter | ||
B | 60 |
![]() ![]() | |
A | Og se der –! Nej, ![]() | ||
B | thi «![]() | ||
A | Akershus har ![]() | ||
B | byttet bort mod hverdagsdragten. | ||

Versetype: | strofisk strofegruppe Erlkönigstrofe | ||
Rimskjema: | a a | ||
Metrisk formel: | bi++ '8 '8 |
a | Ederfuglen i Norge bor; | -∪-∪∪-∪- | |
a | der holder han til ved den blygrå fjord. | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
a | Han plukker af brystet de bløde dun, | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
a | og bygger sig ![]() | ∪-∪∪-∪∪∪-∪- | |
a | 5 | Men fjordens fisker har stålsat ![]() | ∪-∪-∪∪-∪- |
a | han plyndrer redet til sidste fnug. | ∪-∪-∪∪-∪- | |
a | Er fiskeren ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
a | han ribber igen sin egen barm. | ∪-∪∪-∪-∪- | |
a | Og plyndres han atter, så klæder han dog | ∪-∪∪-∪∪-∪∪- | |
a | 10 | sit rede påny i en velgemt krog. | ∪-∪∪-∪∪-∪- |
a | Men røves hans tredje, hans sidste skat, – | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
a | da ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
a | Da kløver han skodden med blodigt bryst; – | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
a | mod syd, mod syd til en solskins-kyst! | ∪-∪-∪∪-∪- | |
Med en
vandlilje

Versetype: | strofisk strofegruppe runometer | ||
Rimskjema: | A A B B | ||
Metrisk formel: | bi 8 8 8 8 |
A | Se, min bedste, hvad jeg bringer; | ||
A | blomsten med de ![]() | ||
B | På de stille strømme båren | ||
B |
![]() | ||
A | 5 | Vil du den til hjemmet fæste, | |
A | fæst den på dit bryst, min bedste; | ||
B | bag dens blade da ![]() | ||
B | vil en dyb og stille bølge. | ||
A | Vogt dig, barn, for tjernets strømme. | ||
A | 10 | Farligt, farligt der at drømme! | |
B |
![]() | ||
B | liljer leger ovenover. | ||
A | Barn, din barm er tjernets strømme. | ||
A | Farligt, farligt der at drømme; – | ||
B | 15 | liljer leger ovenover; – | |
B | nøkken lader som han sover. | ||
Fugl og
fuglefænger

Versetype: | strofisk strofegruppe runometer | ||
Rimskjema: | (A B)² | A B B A | ||
Metrisk formel: | bi (8 8)² |
A | Gutte-kåd, af ![]() | ||
B |
![]() ![]() | ||
B | Førend jeg til ti kan tælle, | ||
A | flakser fuglen stængt derinde. | ||
A | 5 | Og jeg bar med grusom glæde | |
B | fælden ind i ![]() | ||
A | skræmte fangen med mit vrede | ||
B | blik, med fagter og med truen. | ||
A | Da jeg ![]() | ||
B | 10 | og til gagns min ![]() | |
A | lod jeg fælden stå på bordet, – | ||
B | åbned så forsigtig brættet. | ||
A | Ej, hvor bruger han sin vinge! | ||
B | Liv og frihed er ham buden; – | ||
A | 15 | ud mod lyset vil han svinge | |
B | sig, men tumler knust – mod ruden! – | ||
A | Fugl i fælden, du er hævnet! | ||
B | Nu er selve gutten ![]() | ||
A | i et stængsel, hvor han evned | ||
B | 20 | kun at flakse om forvildet. | |
A | Også ham et øje stirrer | ||
B | skræmsomt på igennem gittret. | ||
A | Dette blik hans sind forvirrer; | ||
B | rædsel har ham ![]() | ||
Avvikende rimmønster: ABBA | |||
A | 25 | Og når han ![]() | |
B | vinduet, som til frihed bringer, | bi+ 8 -∪∪-∪-∪-∪ & bi+ 8 -∪-∪∪-∪-∪ & bi- 10 --∪-∪-∪-∪ | |
B |
![]() | ||
A | bums, ifra sin stængte bane. | ||

Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | a a B B | ||
Metrisk formel: | bi 7 7 8 8 |
a | Bergvæg, brist med drøn og brag | ||
a | for mit tunge hammerslag! | ||
B | Nedad må jeg vejen bryde, | ||
B | til jeg hører malmen lyde. | ||
a | 5 | Dybt i fjeldets øde nat | |
a | vinker mig ![]() | ||
B | diamant og ædelstene | ||
B | mellem ![]() | ||
a | Og i dybet er der fred, – | ||
a | 10 | fred og ![]() | |
B | bryd mig vejen, tunge hammer, | ||
B | til ![]() | ||
a | Engang sad som gut jeg glad | ||
a | under himlens stjernerad, | ||
B | 15 | trådte vårens blomsterveje, | |
B | havde barnefred i eje. | ||
a | Men jeg glemte dagens pragt | ||
a | i den midnatsmørke ![]() | ||
B | glemte liens sus og sange | ||
B | 20 | i min grubes tempelgange. | |
a | Dengang først jeg steg herind, | ||
a | tænkte jeg med skyldfrit sind: | ||
B |
![]() | ||
B |
![]() | ||
a | 25 |
![]() | |
a | hvad mig tykkedes så ![]() | ||
B | end er ingen stråle runden, | ||
B | som kan lyse op fra grunden. | ||
a | Har jeg fejlet? Fører ej | ||
a | 30 | frem til klarhed denne vej? | |
B | Lyset blinder jo mit øje, | ||
B | hvis jeg søger i det høje. | ||
a | Nej, i dybet må jeg ned; | ||
a | der er fred fra evighed. | ||
B | 35 | Bryd mig vejen, tunge hammer, | |
B | til det dulgtes hjertekammer! – | ||
a | Hammerslag på hammerslag | ||
a | indtil livets sidste dag. | ||
B | Ingen morgenstråle skinner; | ||
B | 40 | ingen håbets sol oprinder. | |
Min unge vin
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | a B a a B | ||
Metrisk formel: | bi '8 '7 '8 '8 '7 |
a | Du kaldte dig min unge vin, | ||
B |
mig
![]() ![]() | ||
a | Du dufted sød, du perled fin, | ||
a | du gæred hed, og du var min; – | ||
B | 5 | da blev processen standset. | |
a | Min vin blev stjålen af en ![]() | ||
B | men karret ![]() ![]() | ||
a | Jeg skal ej ![]() | ||
a | jeg exploderer ej, min tøs, – | ||
B | 10 | jeg ![]() | |

Versetype: | strofisk strofegruppe Heinestrofe | ||
Rimskjema: | (A b)² | ||
Metrisk formel: | bi+ ('7 '6)² |
A | Den tid jeg gik i skolen | ∪-∪-∪-∪ | |
b | var mod nok i mit sind, – | ∪-∪-∪- | |
A | at sige, så længe til solen | ∪-∪∪-∪∪-∪ | |
b | gik under bag bergets tind. | ∪-∪∪-∪- | |
A | 5 | Men lagde sig nattens skygge | ∪-∪∪-∪-∪ |
b | udover ås og myr, | ∪-∪-∪- & -∪∪-∪- | |
A | da skræmte mig spøgelser stygge | ∪-∪∪-∪∪-∪ | |
b | fra sagn og fra eventyr. | ∪-∪∪-∪- | |
A | Og bare jeg lukked øjet, | ∪-∪∪-∪-∪ | |
b | 10 | jeg drømte så meget og mangt, – | ∪-∪∪-∪∪- |
A | og alt mit mod var fløjet – | ∪-∪-∪-∪ | |
b | Gud vide må hvor langt. | ∪-∪-∪- | |
A | Nu er der en forandring | ∪-∪-∪-∪ | |
b | med alting i mit sind; | ∪-∪-∪- | |
A | 15 | nu går mit mod på vandring | ∪-∪-∪-∪ |
b | ved morgensolens skin. | ∪-∪-∪- | |
A | Nu er det dagens trolde, | ∪-∪-∪-∪ | |
b | nu er det livets larm, | ∪-∪-∪- | |
A | som drysser alle de kolde | ∪-∪-∪∪-∪ | |
b | 20 | rædsler i min barm. | -∪-∪- |
A | Jeg gemmer mig under fligen | ∪-∪∪-∪-∪ | |
b | af mørkets skræmsels-slør; | ∪-∪-∪- | |
A | da ruster sig al min ![]() | ∪-∪∪-∪-∪ | |
b | så ![]() | ∪-∪-∪- | |
A | 25 | Da trodser jeg hav og flammer; | ∪-∪∪-∪-∪ |
b | jeg ![]() ![]() | ∪-∪∪-∪- | |
A | jeg glemmer angst og jammer – | ∪-∪-∪-∪ | |
b | til næste morgengry. | ∪-∪-∪- | |
A | Men ![]() ![]() | ∪-∪∪-∪-∪ | |
b | 30 | jeg ![]() | ∪-∪∪-∪- |
A | ja, øver jeg engang et storværk, | ∪-∪∪-∪∪-∪ | |
b | så blir det en mørkets dåd. | ∪-∪∪-∪- | |
Digterens vise
(Af «Kærlighedens komedie»)
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | (A b)² (C d)² | ||
Metrisk formel: | bi (8 7)² (8 7)² |
A |
![]() ![]() | ||
b | skabtes dig til lyst og leg; | ||
A | tænk ej på, at høstens gave | ||
b | tidt-nok vårens løfter sveg. | ||
C | 5 |
![]() | |
d | breder over dig sit ![]() | ||
C | lad den så langs alle bakker | ||
d | drysses ![]() | ||
A | Hvad vil du om frugten spørge | ||
b | 10 | midt i træets blomstertid? | |
A | Hvorfor sukke, hvorfor sørge, | ||
b | sløvet under slæb og slid? | ||
C | Hvorfor lade ![]() | ||
d |
![]() | ||
C | 15 | Glade broder, fuglestemmen | |
d | ejer dog en bedre klang! | ||
A |
![]() ![]() | ||
b | fra din rige blomstergren? | ||
A | Lad den før som sangløn tage | ||
b | 20 | din forhåbning en for en. | |
C | Tro mig, du ved byttet vinder, | ||
d |
![]() ![]() | ||
C | husk moralen «tiden ![]() | ||
d | snart din frilufts-lund er lukt. | ||
A | 25 | Jeg vil leve, jeg vil synge, | |
b | til den dør, den sidste hæk; – | ||
A | fej da trøstig alt i ![]() | ||
b | kast så ![]() | ||
C | Grinden op; lad får og kviger | ||
d | 30 |
![]() ![]() | |
C |
jeg brød blomsten; ![]() | ||
d | hvem der tar den døde rest. | ||
Kløften
Versetype: | strofisk strofegruppe Byronvers | ||
Rimskjema: | a a | ||
Metrisk formel: | bi '8 '8 |
a | Tungt trak det op; en regnsky brast, | ||
a | og kløften blev en elv i hast. | ||
a | Og ![]() | ||
a | den bobled, bruste, sang og skreg. | ||
a | 5 |
Det trak forbi; det ![]() | |
a | og elven skrumped ind til bæk. | ||
a | Der hvisled dråbers regnbu-støv; | ||
a | der rasled perler over løv. | ||
a | En vakker ![]() | ||
a | 10 | lå kløftens grusbund ganske tør. | |
a | Men klangen blev: der hvisled støv, | ||
a | der knirked ![]() | ||
a |
Det minded fjernt om ![]() | ||
a | Jeg selv har sværmet der en kveld. | ||

Versetype: | strofisk strofegruppe Ibsenstrofe | ||
Rimskjema: | (a b)² c d c c d | ||
Metrisk formel: | bi ('8 '6)² '8 '6 '8 '8 '6 |
a | I dalen er der sommernat | ||
b | med lange skyggers slør; | ||
a | i højden ![]() | ||
b | en sjø for kveldens ![]() | ||
c | 5 | der vælter skyens bølger grå, | |
d | og intet syn når op | ||
c | til ![]() | ||
c | og vidt udover bygden så, | ||
d | med solguld om sin top. | ||
a | 10 | Men over tågebølgers ![]() | |
b | i glans af guld og rav, | ||
a | der ![]() | ||
b | lig øflok spredt i hav. | ||
c | Den store fjeldfugl sejler slig | ||
d | 15 | som skibet videst ud, | |
c | mens tinders rad bag ![]() | ||
c | står, hærklædt ![]() | ||
d | og truer vest mod Gud. | ||
a |
Dog se, derborte ![]() ![]() | ||
b | 20 | i slør af ![]() ![]() | |
a | Der blåner fjeld, der glittrer sne | ||
b | omkring det stille hjem. | ||
c | Det er en verden for sig selv, | ||
d | og folket er som den, – | ||
c | 25 | fra bygden skilt ved ![]() | |
c | det har et større himmelhvælv, | ||
d | og bedre sol til ven. | ||
a | Se ![]() | ||
b | i glød og skygger svøbt. | ||
a | 30 | Den ![]() | |
b |
![]() | ||
c | Hun ved ej selv hvor langt han vil, | ||
d |
![]() | ||
c | men under ![]() | ||
c | 35 | det bærer bort i solfalds ild; – | |
d | mon tro, der findes havn? – | ||
a | Det er så kort, dit højlands-liv | ||
b | på sætervold ved bræ; | ||
a | snart foldes snevejrs-kåben stiv | ||
b | 40 | udover sel og kvé. | |
c | Da sidder du ved ovnens kul | ||
d | i vintrens vante færd; – | ||
c | men spind du trøstig ![]() | ||
c | et syn på højfjelds-kveldens guld | ||
d | 45 | er vel sin vinter værd. | |
På
sangertog

Versetype: | strofisk strofegruppe Heinestrofe | ||
Rimskjema: | (A b)² | ||
Metrisk formel: | bi+ ('7 '6)² |
A | Frem gennem holmernes række, | -∪∪-∪∪-∪ | |
b | den hellige skinnende dag, | ∪-∪∪-∪∪- | |
A |
![]() ![]() | -∪∪-∪-∪ | |
b | pyntet med hundrede flag. | -∪∪-∪∪- | |
A | 5 | Ungdommens sang ![]() | -∪∪-∪∪-∪ |
b | jubel fra bryst og mund, | -∪∪-∪- | |
A | vælter sig vidt over fjorde, | -∪∪-∪∪-∪ | |
b | fylder de trange sund. | -∪∪-∪- | |
A |
![]() | -∪∪-∪-∪ | |
b | 10 |
![]() ![]() | -∪∪-∪∪- |
A | Kirkeklokkerne ringer; – | -∪-∪∪-∪ | |
b | dem hører ej ![]() | ∪-∪∪-∪∪- | |
A | Han hører ej klokker kime, | ∪-∪∪-∪-∪ | |
b | han glemmer sin salmebog, | ∪-∪∪-∪- | |
A | 15 | han glemmer ![]() | ∪-∪-∪∪-∪ |
b | for sangernes søndags-tog. | ∪-∪∪-∪- | |
A | Men, tro mig, som der han sidder | ∪-∪∪-∪-∪ & ∪-∪-∪∪-∪ | |
b | og undres og stirrer ud | ∪-∪∪-∪- | |
A | over de tonende vidder, – | -∪∪-∪∪-∪ | |
b | 20 | han er ikke langt fra Gud. | ∪-∪∪-∪- & ∪∪-∪-∪- |
A | Han skønner ej togets tanke, | ∪-∪∪-∪-∪ | |
b | ved ej, hvad slig færd har ![]() | ∪-∪∪-∪- & ∪∪-∪-∪- | |
A | men kender nok blodet banke | ∪-∪∪-∪-∪ | |
b | i veksling, snart varmt, snart koldt. | ∪-∪∪-∪- | |
A | 25 | Han letter sig fra sin tue | ∪-∪∪-∪-∪ |
b | derborte på næssets ![]() | ∪-∪∪-∪- | |
A |
og ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪ | |
b | og Strilen tar til sin hat. | ∪-∪∪-∪- & ∪-∪-∪∪- | |
A | Gennem ![]() ![]() | ∪∪-∪-∪∪-∪ | |
b | 30 |
vi stryger på ![]() | ∪-∪∪-∪∪- |
A | han sidder og ser efter røgen | ∪-∪∪-∪∪-∪ | |
b | så langt, som øjet kan nå. | ∪-∪-∪∪- | |
A | Vi flyver med flagrende ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪ | |
b | vi synger os fuglefri; | ∪-∪∪-∪- | |
A | 35 | han sidder igen og aner: | ∪-∪∪-∪-∪ |
b | nu strøg noget stort forbi. | ∪-∪∪-∪- | |
A | Vi stævner til strålende fester | ∪-∪∪-∪∪-∪ | |
b | med blomster og lampe-skær; | ∪-∪∪-∪- | |
A | han kender ej andre gæster, | ∪-∪∪-∪-∪ | |
b | 40 | end alvorets tause hær. | ∪-∪∪-∪- |
A | Og dog, lad det aldrig dig nage, | ∪-∪∪-∪∪-∪ & ∪∪-∪-∪∪-∪ | |
b | du hindred hans kirkegang; | ∪-∪∪-∪- | |
A | visst tog han fra mødet tilbage | ∪-∪∪-∪∪-∪ & ∪∪-∪-∪∪-∪ | |
b | en ![]() | ∪-∪∪-∪- | |
A | 45 | Se, slig skal vi brødre, vi unge, | ∪-∪∪-∪∪-∪ & ∪∪-∪-∪∪-∪ |
b | på livsfærden, festlig og rig, | ∪-∪∪-∪∪- | |
A | vidne med vækkende tunge | -∪∪-∪∪-∪ | |
b | langs landet i bugt og vik. | ∪-∪∪-∪- | |
A |
![]() ![]() | ∪-∪∪-∪-∪ & ∪∪-∪-∪-∪ | |
b | 50 | lidt ![]() | ∪-∪-∪∪- |
A |
Vi er som de ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪ & ∪∪-∪-∪∪-∪ | |
b | med frøkorn i næb og klo. | ∪-∪∪-∪- | |
A | Hvorhelst end vingerne stryger, | ∪-∪-∪∪-∪ | |
b | langs fjeldryg, som lavt over fjord, | ∪-∪∪-∪∪- | |
A | 55 | et ![]() | ∪-∪∪-∪-∪ |
b | til trivsel i længtende jord. | ∪-∪∪-∪∪- | |
En
svane

Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | (A B B A) | (A B A B) | (Aa B Aa B) | ||
Metrisk formel: | bi+ '5 '5 '5 '5 |
A | Min hvide svane, | ∪-∪-∪ | |
B |
![]() | ∪-∪∪-∪ | |
B | hverken slag eller trille | ∪∪-∪∪-∪ | |
A | lod sangrøst ane. | ∪-∪-∪ | |
Aa | 5 | Angst beskyttende | -∪-∪∪ |
B | alfen, som sover, – | -∪∪-∪ | |
Aa | altid lyttende, | -∪-∪∪ | |
B | gled du henover. | -∪∪-∪ | |
A | Men sidste mødet, | ∪-∪-∪ | |
B | 10 | da eder og øjne | ∪-∪∪-∪ |
B | var ![]() | ∪-∪∪-∪ | |
A | ja da, da lød det! | ∪-∪-∪ | |
A | I toners føden | ∪-∪-∪ | |
B | du slutted din bane. | ∪-∪∪-∪ | |
A | 15 |
![]() | ∪-∪-∪ |
B | du var dog en svane! | ∪-∪∪-∪ | |
Priset være kvinden!
(
Ved en sangerfest)

Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | a a b b c c | ||
Metrisk formel: | bi++ reg '10 '8 '4 '4 '8 '8 |
a | Med sommer i sind foer vi frem gennem sund og fjord; | ∪-∪∪-∪∪-∪∪-∪- | |
a | livsmodet svulmed i bølgende kor. | -∪∪-∪∪-∪∪- | |
b | I ![]() | ∪-∪∪∪- | |
b | i fuglesangen med, | ∪-∪∪∪- | |
c | 5 | fandt vi samme ![]() ![]() | ∪∪-∪-∪∪-∪∪- |
c | længsel imod lyset med jubel og trods! | -∪∪∪-∪∪-∪∪- | |
a |
Ja, sangerens sind er som ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪∪-∪- | |
a | gærende saft gennem årerne går; | -∪∪-∪∪-∪∪- | |
b | der modnes den tilsidst | ∪-∪∪∪- | |
b | 10 | som løvkrans over kvist; | ∪-∪∪∪- |
c | se, da er hans fylde i ![]() | ∪∪-∪-∪∪-∪∪- | |
c | længsel imod lyset er livsgådens bud. | -∪∪∪-∪∪-∪∪- | |
a |
Men ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪∪-∪- | |
a | kvad-frøets spirer fra hende gik frem. | -∪∪-∪∪-∪∪- | |
b | 15 | Til hende de på ny | ∪-∪∪∪- |
b | som voksne kvad skal fly. | ∪-∪∪∪- | |
c | Priset være kvinden hvor sangbølgen går; | ∪∪-∪-∪∪-∪∪- | |
c | hun er fagrest dag-glans i sangerens vår! | ∪∪-∪-∪∪-∪∪- | |
4de Juli 1859
(
Kong Oskars fødselsdag)

Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | (a B)² c c D D | ||
Metrisk formel: | bi (7 8)² 7 7 8 8 |
a | Unge Norge, sænk dit flag, | ||
B | lad det foldes tungt om stangen; | ||
a | der er sorg i glædens lag, | ||
B | gråvejrs-tyngsel over sangen. | ||
c | 5 | Sommersol i li og lund | |
c | bær ej smil til folkemund: | ||
D |
![]() | ||
D | melder at ![]() | ||
a | Ja, han lider langt herfra, | ||
B | 10 | har ej syn for sol og sommer. | |
a | Unge Norge, ræk ham da | ||
B | folkehjertets fagre blommer! | ||
c | Luft fra livets friske væld | ||
c |
![]() | ||
D | 15 | Sæt dig stille ved hans leje, | |
D | skænk ham, hvad du har i eje! | ||
a | Han for dig har stridt og tænkt, | ||
B | from og folkekær i lande. | ||
a | Nu har ![]() ![]() | ||
B | 20 | som et slør om kongens pande; – | |
c | gæst ham nu med vuggesang, | ||
c | tag ham som dit barn i fang, | ||
D | lad mod drømmens strand ham stævne, – | ||
D | fager drøm har lægdoms-evne. | ||
a | 25 | Kongen lider. Højt og hult | |
B | går hans bryst som sjø for stormen; | ||
a | kongens bryst, så rigt og fuldt, | ||
B | er nu hjem for ![]() | ||
c | Unge Norge, hvert dens hugg | ||
c | 30 |
![]() | |
D | folkets kvad for kongens helse | ||
D | lindring har, om end ej frelse. | ||
a | Sænk dig, konge, sødt i blund; | ||
B | folket om dit leje sidder; – | ||
a | 35 | gæst i drømme Norges lund, | |
B |
![]() | ||
c |
![]() | ||
c | er der ![]() | ||
D |
![]() | ||
D | 40 | fejres ![]() | |
a | Did i drøm, hvor elvesus, | ||
B | under ![]() | ||
a | dugger bondens ![]() | ||
B | mellem liens løv i skygge! | ||
c | 45 |
![]() | |
c | står på ![]() | ||
D | standser mænd, som opad rider, | ||
D | spør om kongen endnu lider. | ||
a | Styr din flugt udover vik. | ||
B | 50 | Ser du guttens leg i haven? | |
a | Se, hvor han ![]() | ||
B |
fæster højt på ![]() | ||
c | Han har hørt af far en dag: | ||
c | flaget er kong Oskars flag; – | ||
D | 55 | derfor han fra lysthus-taget | |
D | leger konge, – frigør flaget. | ||
a | Svanevinget under sejl | ||
B | kløver ![]() | ||
a | Konge, læs dit navn i ![]() | ||
B | 60 | konge, hils, – dit flag er oppe! | |
c | Skuden ![]() | ||
c |
![]() ![]() | ||
D | Norges sejler evigt bære | ||
D |
![]() | ||
a | 65 |
Ak, min konge, – ![]() | |
B | folkets vuggesang dig skænker; | ||
a |
![]() | ||
B | magtløs dig til lejet lænker. | ||
c | Men så tidt en lindring sval | ||
c | 70 | vifter over al din kval, – | |
D | tag det for en bøn, som svinger | ||
D | sig mod Gud fra folkets ![]() | ||

(Ved indvielsen)
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | (a B)² (c D)²) | ||
Metrisk formel: | (bi+ reg ('8 '7)²), (bi ('8 '7)²) |
a | Mens lien gulner og skogens flor | ∪-∪-∪∪-∪- | |
B | for ![]() | ∪-∪-∪∪-∪ | |
a | her vier ind vi en urtegård | ∪-∪-∪∪-∪- | |
B | for åndens evige rige. | ∪-∪-∪∪-∪ | |
c | 5 | Den ligger højt på klippegrund, | |
D | den står med mure trygge; – | ||
c | Gud signe mildt fra denne stund | ||
D | det værk, vi her fik bygge! | ||
a | Vi fjeldets sønner, vi ved så vel | ∪-∪-∪∪-∪- | |
B | 10 | at urt kan ![]() ![]() | ∪-∪-∪∪-∪ |
a | at ![]() | ∪-∪-∪∪-∪- | |
B | mod himlen kækt finder vejen; – | ∪-∪-∪∪-∪ | |
c | vi ved, at strå bag bergets ![]() | ||
D | kan aksets kronguld bære; – | ||
c | 15 | så trives og bag skolens mur | |
D | den grøderige lære! | ||
a | Thi Gud vil sende sit godvejr ned | ∪-∪-∪∪-∪- | |
B | til urtegården herinde, | ∪-∪-∪∪-∪ | |
a | så tankens spirer, så åndens sæd | ∪-∪-∪∪-∪- | |
B | 20 | sig frem til modning kan vinde; | ∪-∪-∪∪-∪ |
c | han skænke frimarks luftning mild, | ||
D | og lys fra livets vidder; | ||
c | thi friluft trænger tanken til, | ||
D | som våren fuglekvidder. – | ||
a | 25 | Så vær da viet til sjælerøgt, | ∪-∪-∪∪-∪- |
B | du åndens fredlyste have! | ∪-∪-∪∪-∪ | |
a | Det frø, her lægges, ![]() | ∪-∪-∪∪-∪- | |
B | udover slægternes grave! | ∪-∪-∪∪-∪ | |
c | Skil aldrig livets vårnatur | ||
D | 30 | fra lære-hjemmets tanke, – | |
c | og hvælv dit tag og højn din mur | ||
D | som værn, men ej som skranke! | ||
Folkesorg
Versetype: | strofisk strofegruppe Ibsenstrofe | ||
Rimskjema: | (a b)² c d c c d | ||
Metrisk formel: | bi ('8 '6)² '8 '6 '8 '8 '6 |
a | Nu ![]() | ||
b | vidt over fjord og fjeld; | ||
a | to ![]() | ||
b | tar med sin ![]() | ||
c | 5 | I hjemlig krog, på ![]() | |
d | er tanken en idag, – | ||
c | fra ![]() | ||
c | en æt i gråd, to folk i sorg | ||
d | om Oskars ![]() | ||
a | 10 | Tilsammen længst har folk og drot | |
b | i smertens nætter lidt. | ||
a | Nu er det stilt på kongens slot; | ||
b | thi ud har kongen stridt. | ||
c | Snart gravkapellets port blir lukt; | ||
d | 15 | der blunder han i fred; – | |
c | men udenfor skal blomstre smukt | ||
c | en ![]() | ||
d | den ![]() | ||
a |
Hans ben i kirken ![]() | ||
b | 20 | hans ånd mod højden foer. | |
a | For visst han far og søn har mødt | ||
b | i ![]() | ||
c | Som ![]() | ||
d | i faldnes følge kom, | ||
c | 25 | så foer kong Oskar sejrrig bort; | |
c | han gik med vidners følge stort | ||
d |
![]() | ||
a | Men følget var ej ![]() | ||
b | sværdbidte mænd på rad; | ||
a | 30 | hans sag er talt med bedre røst | |
b | i folkets takke-kvad. | ||
c | Fra Oskars milde kongespor | ||
d | slog ![]() | ||
c | de gik at vidne der han foer, – | ||
c | 35 | og derfor var hans ![]() | |
d | da ind han ![]() | ||
a | Så hvil dig, drot, hos herren ud, – | ||
b | her er din gerning endt; | ||
a | dit virke står i sommerskrud, | ||
b | 40 | som fagrest monument. | |
c | Den sorgens sky, som har sig bredt | ||
d | om land, vil spredes ad, – | ||
c | men Oskars kamp for sandt og ret | ||
c | skal bo hos folk og konge-æt | ||
d | 45 | i Nordens minders rad. | |
Til thingmændene
(
17de Maj 1860)

Versetype: | strofisk strofegruppe Gubben Noach variant | ||
Rimskjema: | A A b C C D D b | ||
Metrisk formel: | bi 4 4 5 6 6 4 4 5 |
A |
![]() | ||
A | I, hvad findes | ||
b | gemt fra sagnets nat? | ||
C | Eller mon I glemte | ||
C | 5 |
![]() | |
D | jarlen gæve | ||
D | for at kræve | ||
b | norske kongens skat? | ||
A | Egils følge | ||
A | 10 |
![]() ![]() | |
b |
![]() | ||
C | En for en ham svigter; | ||
C |
![]() | ||
D | skjult i lien; – | ||
D | 15 | rødt på stien | |
b | blodets roser gror. | ||
A | Da går brede | ||
A | drag af vrede | ||
b | over ![]() | ||
C | 20 | rundt sig fiender flokked; | |
C |
![]() | ||
D | står i fælde. | ||
D |
![]() | ||
b | monne da et syn: | ||
A | 25 |
Bergets ![]() | |
A | brudt i vælde, | ||
b | surred han med ![]() | ||
C | bandt den frempå bringen, | ||
C | skred, skønt fulgt af ingen, | ||
D | 30 | bent mod målet; – | |
D | Jæmte-stålet, | ||
b | Jæmtens ![]() | ||
A | Jarlen fandt han, | ||
A | skatten vandt han, | ||
b | 35 | sad i Jæmtens hal. | |
C | Vennesælt lød ordet; | ||
C |
![]() | ||
D | slut var striden; – | ||
D | aldrig siden | ||
b | 40 | ønsktes Egils fald. – | |
A |
![]() | ||
A |
![]() | ||
b | mænd fra dal og strand, – | ||
C | Egils hverv er eders; | ||
C | 45 | thi skal og hans hæders- | |
D | klædte minde | ||
D |
![]() | ||
b | hver, der står som han! | ||
Hilsen til Svenskerne
(
I Trondhjem, ved storthingets fest for den svenske kronings-deputation)

Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | (A b)² C d d C | ||
Metrisk formel: | bi (10 5)² 10 5 9 10 |
A |
![]() ![]() | ||
b | i det høje kor; | ||
A | endnu, grå som ![]() | ||
b | mæler mindets ord: | ||
C | 5 |
![]() | |
d | kækt om sejr og blod; | ||
d | og ved ![]() ![]() | ||
C |
![]() | ||
A | Landet så I med de trange dale, | ||
b | 10 | I så bræen hvid; | |
A | også den kan med om mindet tale | ||
b | fra vor ufreds-tid: | ||
C | templets sprængte mur kan pragt ej dække, | ||
d |
![]() | ||
d | 15 | men deroppe, under ![]() | |
C |
![]() | ||
A | Svenske broder! Over grænse-fjelde | ||
b |
![]() | ||
A | Templet har et yngre sagn at melde: | ||
b | 20 | sagnet fra iår. | |
C | Her, hvor hedest had i hærtid brændte, | ||
d | samles ![]() | ||
d | mindehallen for en fortids gru | ||
C | står, som løftets hal, med sejr ivente. | ||
A | 25 |
Ja, skønt ![]() | |
b | lever folket end; | ||
A | og om Svenskens mænd på vidden blunder, – | ||
b | han har fler igen. | ||
C | Signet være da ![]() | ||
d | 30 | og ![]() | |
d | fælles vaje de for Nordens sag | ||
C | under fælles ![]() | ||
Til de genlevende
Versetype: | strofisk strofegruppe runometer | ||
Rimskjema: | A A | ||
Metrisk formel: | bi 8 8 |
A | Nu er ![]() | ||
A | først dog måtte kæmpen blunde. | ||
A | Han et lys i landet tændte; | ||
A |
![]() | ||
A | 5 | Han et sværd jer svinge lærte; | |
A | I det prøved mod hans hjerte. | ||
A | Hvast han stred mod ![]() | ||
A | I ham ![]() | ||
A | Men en glansfuld vindings stjerne | ||
A | 10 | tog I efter ham at værne. – | |
A |
![]() ![]() | ||
A | høvding sove skal forsonet! | ||
Til professor
Schweigård

(Studenternes sang ved
hans jubilæum)

Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | (A b)² C d d C | ||
Metrisk formel: | bi (10 5)² 10 5 9 10 |
A | Lig et nybyg i de tykke skoge | ||
b | lå vort fædreland. | ||
A | Gagnløst grov sig bondens gamle ploge | ||
b | gennem ![]() | ||
C | 5 | Det, som trængtes mest, var sol derinde, | |
d | det var dagens bad; – | ||
d | frem da gik, med ![]() | ||
C | gæve rydningsmænd i signet minde. | ||
A | Da kom liv iblandt de ![]() | ||
b | 10 | på den ![]() | |
A | der, hvor ![]() ![]() | ||
b |
![]() | ||
C | og da rydningsværket først var ![]() | ||
d | rejstes ![]() | ||
d | 15 | vokste op en slægt af stærke mænd, – | |
C | enkelt sanger ![]() | ||
A |
Gæve ![]() | ||
b | Du er en af dem, | ||
A | for hvis ![]() | ||
b | 20 | i vort fædrehjem. | |
C | Solguld sænktes mellem vindfalds-graner | ||
d | ved din ![]() | ||
d | derfor hilses du ikveld med kvad, | ||
C | som et taksomt sind fra hjertet maner. | ||
A | 25 | For hvad spredt i livet var dit virke, | |
b |
![]() ![]() | ||
A | vi, som sønner kun af tankens kirke, | ||
b | hylder dig ikveld. | ||
C |
![]() | ||
d | 30 | over vidden ud; – | |
d |
![]() | ||
C | trives fagrest når i vest det lyner. | ||
Vuggevise
(Af «Kongs-emnerne»)
Versetype: | strofisk strofegruppe halvert Hildebrandstrofe | ||
Rimskjema: | (X a)² | ||
Metrisk formel: | bi ('7 '6)² |
X | Nu løftes ![]() | ||
a | til ![]() | ||
X | nu flyver lille Håkon | ||
a | med drømmevinger på. | ||
X | 5 | Der er ![]() | |
a | fra jord til himlen op; | ||
X | nu stiger lille Håkon | ||
a | med englene til top. | ||
X |
![]() | ||
a | 10 | for vuggebarnets fred; | |
X | Gud sign’ dig, lille Håkon, | ||
a | din moder våger med. | ||
Borte!
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | (A B)² | ||
Metrisk formel: | bi+ reg ('5 '5)² |
A | De sidste gæster | ∪-∪-∪ | |
B | vi fulgte til grinden; | ∪-∪∪-∪ | |
A | farvellets rester | ∪-∪-∪ | |
B | tog nattevinden. | ∪-∪-∪ | |
A | 5 | I ![]() ![]() | ∪-∪-∪ |
B | lå haven og huset, | ∪-∪∪-∪ | |
A | hvor toner søde | ∪-∪-∪ | |
B | mig nys berused. | ∪-∪-∪ | |
A | Det var en fest kun, | ∪-∪-∪ | |
B | 10 | før natten den sorte; | ∪-∪∪-∪ |
A | hun var en gæst kun, – | ∪-∪-∪ | |
B | og nu er hun borte. | ∪-∪∪-∪ | |

Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | (A A) | (Aa Aa) | ||
Metrisk formel: | bi+ '9 '9 |
A | Stormsvalen ruger, hvor landet ![]() | -∪∪-∪∪-∪-∪ | |
A | jeg har hørt det selv af en gammel skipper. | ∪∪-∪-∪∪-∪-∪ | |
Aa | I skumkammens fråde vingerne dynker hun; | ∪-∪∪-∪-∪∪-∪∪ | |
Aa |
![]() ![]() | -∪∪-∪∪-∪-∪∪ | |
A | 5 | Med havet hun daler; med havet hun stiger; | ∪-∪∪-∪∪-∪∪-∪ |
A | i ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪-∪ | |
A | Det er en færd mellem flyven og svømmen, | ∪-∪-∪∪-∪∪-∪ & -∪∪-∪∪-∪∪-∪ | |
A | som midt mellem himmel og afgrund drømmen. | ∪-∪∪-∪∪-∪-∪ | |
Aa | For tung for luften, for let for bølgerne –; | ∪-∪-∪∪-∪-∪∪ | |
Aa | 10 | digterfugl, digterfugl, – der har vi følgerne! | -∪∪-∪∪-∪∪-∪∪ |
A | Ja, og hvad værst er, – i lærdes øjne | -∪∪-∪∪-∪-∪ & ∪-∪-∪∪-∪-∪ | |
A | gælder det meste for ![]() | -∪∪-∪∪-∪-∪ | |

(Af «Brand»)
Versetype: | strofisk strofegruppe folkevisevers | ||
Rimskjema: | (x A)² | ||
Metrisk formel: | bi+ ('8 '7)² |
x | Agnes, min dejlige sommerfugl, | -∪∪-∪∪-∪- | |
A | dig vil jeg legende fange! | -∪∪-∪∪-∪ & ∪-∪-∪∪-∪ | |
x | Jeg fletter et garn med masker små, | ∪-∪∪-∪-∪- | |
A | og maskerne er mine sange! | ∪-∪∪-∪∪-∪ | |
x | 5 | «Er jeg en sommerfugl, liden og skær, | -∪∪-∪∪-∪∪- & ∪-∪-∪∪-∪∪- |
A | så lad mig af ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪ | |
x | og er du en gut, som lyster en leg, | ∪-∪∪-∪-∪∪- & ∪∪-∪-∪-∪∪- | |
A | så jag mig, men fang mig ikke!» | ∪-∪∪-∪-∪ | |
x | Agnes, min dejlige sommerfugl, | -∪∪-∪∪-∪- | |
A | 10 | nu har jeg maskerne flettet; | -∪∪-∪∪-∪ & ∪-∪-∪∪-∪ |
x | dig hjælper visst aldrig din flagrende flugt, – | ∪-∪∪-∪∪-∪∪- | |
A | snart ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪ | |
x |
«Er jeg en sommerfugl, ung og ![]() | -∪∪-∪∪-∪- & ∪-∪-∪∪-∪- | |
A | jeg lystig i legen mig svinger; | ∪-∪∪-∪∪-∪ | |
x | 15 | men fanger du mig under nettets spind, | ∪-∪∪-∪∪-∪- |
A | så rør ikke ved mine vinger!» | ∪-∪∪-∪∪-∪ | |
x | Nej, jeg skal løfte dig varligt på hånd | -∪∪-∪∪-∪∪- & ∪-∪-∪∪-∪∪- | |
A | og lukke dig ind i mit hjerte; | ∪-∪∪-∪∪-∪ | |
x | der kan du lege dit hele liv | -∪∪-∪∪-∪- & ∪-∪-∪∪-∪- | |
A | 20 | den gladeste leg, du lærte! | ∪-∪∪-∪-∪ |

Versetype: | strofisk strofe | ||
Rimskjema: | a B a a a B | ||
Metrisk formel: | bi '8 '7 '8 '8 '8 '7 |
a | Jeg kaldte dig mit lykkebud; | ||
B | jeg kaldte dig min stjerne. | ||
a | Du blev da også, ![]() | ||
a | et ![]() | ||
a | 5 | en stjerne –, ja, et stjerneskud, | |
B | der slukned i det fjerne. | ||
Mindets magt
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | A A | ||
Metrisk formel: | bi+ '9 '9 |
A | Hør, ved De hvordan en ![]() | ∪-∪-∪∪-∪-∪ | |
A | får lært ![]() | ∪-∪-∪∪-∪-∪ | |
A |
I en ![]() | ∪∪-∪-∪∪-∪-∪ | |
A | så blir der tæt under kedlen fyret. | ∪-∪-∪∪-∪-∪ & -∪∪-∪∪-∪-∪ | |
A | 5 |
Imidlertid han på ![]() | ∪-∪-∪∪-∪-∪ |
A | spiller for bamsen: «Fryd dig ved livet!» | -∪∪-∪-∪∪-∪ | |
A | Af smerte knapt kan den lodne ![]() | ∪-∪-∪∪-∪-∪ | |
A | han kan ikke stå, og så må han danse. | ∪-∪∪-∪∪-∪-∪ & ∪-∪∪-∪-∪∪-∪ & ∪∪-∪-∪∪-∪-∪ & ∪∪-∪-∪-∪∪-∪ | |
A | Og spilles siden den melodi ham, – | ∪-∪-∪∪-∪-∪ | |
A | 10 |
![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪-∪ |
A | Jeg selv sad engang i kedlen nede, | ∪-∪-∪∪-∪-∪ & ∪-∪∪-∪-∪-∪ & ∪∪-∪-∪-∪-∪ | |
A | under fuld musik og forsvarlig hede. | ∪∪-∪-∪∪-∪-∪ | |
A | Og dengang brændte jeg mer end skindet; | ∪-∪-∪∪-∪-∪ | |
A | og det går aldrig mig ud af mindet. | ∪-∪-∪∪-∪-∪ & -∪∪-∪∪-∪-∪ | |
A | 15 | Og hvergang genklang fra den tid lyder, | ∪-∪-∪∪-∪-∪ |
A | det er som jeg bandtes i gloende gryder. | ∪-∪∪-∪∪-∪∪-∪ & ∪∪-∪-∪∪-∪∪-∪ | |
A | Det kendes som stik under neglerødder; – | ∪-∪∪-∪∪-∪-∪ | |
A | da må jeg ![]() | ∪-∪-∪∪-∪-∪ & -∪∪-∪∪-∪-∪ | |
Åbent brev
(Til digteren H. Ø. Blom)
Kristiania, 1859
Versetype: | strofisk strofegruppe ottave rima | ||
Rimskjema: | (r|R|Rr), (c c)|(C C)|(Cc Cc) | ||
Metrisk formel: | bi '10|'11 |
A |
![]() ![]() | ||
b | da ![]() ![]() | ||
A | som sløvet bedstefar på ![]() | ||
b | iblandt de blundende ![]() | ||
b | 5 |
mens selve ![]() | |
A | og ![]() | ||
c | da spåde ![]() | ||
c |
![]() | ||
A | Du er den Vala, som profetisk lyner, | ||
b | 10 | imens for folket du poetisk spår; | |
A | du melder ![]() | ||
b | som foran ![]() | ||
b | af ![]() | ||
A | du skimter alt et glimt af ![]() | ||
Cc | 15 | men hvad du så, ![]() | ∪-∪-∪-∪-∪-∪∪ |
Cc | blev ![]() | ∪-∪-∪-∪-∪-∪∪ | |
a |
Du ræddes for et ![]() | ||
Bb | står med ![]() | ∪-∪-∪-∪-∪-∪∪ | |
Bb | For så vidt klæber ![]() | ∪-∪-∪-∪-∪-∪∪ | |
a | 20 | til digtkometens ![]() | |
Bb | men, tro mig, alle ![]() | ∪-∪-∪-∪-∪-∪∪ | |
a | dit ![]() | ||
C | Hold derfor op, som ![]() ![]() | ||
C | gør prosa; – verset kommer dig ![]() | ||
a | 25 | Husk, ![]() | |
B | lad derfor ej på ![]() | ||
a | Du ![]() | ||
B | og dog du vil ![]() ![]() | ||
B | med en af kobbelet for ![]() | ||
a | 30 | ja, Gud forlade dig, med begge to! | |
C | Den ![]() | ||
C | den tanke-køter er på vers for ![]() | ||
A |
Du digter om ![]() | ||
b | mens folket kræver krigssang for sin kamp; | ||
A | 35 | du fantaserer over «![]() | |
b | dit øje blænder ![]() | ||
A | du har en ![]() | ||
b | men lejer ![]() ![]() | ||
C | højt foran står ![]() | ||
C | 40 | du vælger farten baglængs nedad bakke. | |
A |
De trak engang ![]() | ||
b |
![]() | ||
b | Det lå så stolt i sit forstenings-skrud; | ||
A | det havde glemt, hvor dejligt sol kan tindre; – | ||
A | 45 | hvad nyt det så, det skatted ![]() | |
b | end ![]() ![]() | ||
C |
![]() ![]() | ||
C | med hån mod tiden – for den ej stod stille. | ||
a | På samme sæt du åbned denne dyst. | ||
B | 50 | Med vold du tiden vil i ![]() | |
B | du harmes ved at høre livet klinge, | ||
a | du længes ned igen i ![]() | ||
a | Dog var der engang ![]() | ||
B |
![]() | ||
C | 55 | fløj ud, erobred land, forplanted ætten; | |
C | men du – fornægter ![]() | ||
A | Dog, nu tilbage til din mørke spådom, | ||
b | at ![]() | ||
A | Op, alle mand, mød frem og læg nu råd om | ||
b | 60 | det bedste surrogat for ![]() | |
b | Vor egen ![]() ![]() | ||
A | det hjælper hverken bønner eller gråd om. | ||
Cc | Men ![]() | ∪-∪-∪-∪-∪-∪∪ | |
Cc | så før en ![]() ![]() | ∪-∪-∪-∪-∪-∪∪ | |
a | 65 |
Nej, tingen er at ![]() | |
B |
![]() | ||
B | thi som ![]() ![]() | ||
a | blir ædel vin på ![]() ![]() | ||
a | så skibes op til os mangt ![]() | ||
B | 70 | som først får værd ved farten over vandet. | |
C | Her bænkes den ved kunstens ![]() | ||
C | som hist kun gældte for en ![]() | ||
a |
Din skylden var, ifald jeg nu ![]() | ||
B | og passed op i lejren hver som snøvler, | ||
B | 75 | og brændte løs på hver en udslidt vrøvler, | |
a | som tapper dig din ![]() | ||
B | Mon ej ![]() | ||
a | og smagens ![]() ![]() | ||
C | ved analytisk plukken-op i ![]() | ||
C | 80 |
![]() | |
a | Dog, lad det fare til en anden gang; – | ||
B | jeg finder snart igen vel ![]() | ||
B | at kikke indom dør til hint vidunder, | ||
a | hvis nære fald begrædes i din sang. | ||
a | 85 | Vi vil ej veje nogen enkelts rang; | |
B | men ![]() | ||
C | den tid, som kommer, ragnarok du kalder; – | ||
C | så er det altså Valhal da, som falder. | ||
a | Thi foran Valhals fald går ragnarok, | ||
B | 90 | det ved vi alle fra vor første lærdom. | |
a |
![]() | ||
B | og ingen tvivler på hans kost er ![]() | ||
B | for ![]() ![]() | ||
a | det fordum krævedes af ![]() | ||
C | 95 |
![]() | |
C | men ej ihjæl; thi publikum dog får dem. | ||
A | Men hvor er ![]() | ||
b | Den stærke Tor, som kløver fjeldets væg | ||
A | og ![]() | ||
b | 100 | mens ![]() | |
A | Og hvor er ![]() ![]() | ||
b | ud over land et skrud af birk og hæg? | ||
C | Og hvor er ![]() | ||
C | jeg kan kun se ![]() | ||
A | 105 |
Nej, Yduns-æblet ![]() | |
b | og Balder ![]() | ||
A | se, derfor lakker det mod endskabs-dagen, | ||
b | trods slag af køller og trods skud med pil; – | ||
b | hæng altså ![]() | ||
A | 110 | stig op på bordet, sy ![]() | |
C | thi det du vide må: en gud, som blunder, | ||
C | kan aldrig ruskes op; han får gå under. | ||
A | Men vær du trøstig. Ragnarok får ende, | ||
b | der gryr en fremtids-sol bag åsens ![]() | ||
b | 115 | det dæmrer alt for slægtens friske syn, | |
A | den bedre morgen er alt ![]() | ||
A | Du skal få se, at dagens lys kan brænde, | ||
b | hvor ![]() | ||
C | du skal få se: den højeste blandt himle | ||
C | 120 | er ikke Valhal, men ![]() | |
Til en bortdragende kunstner
(Ved afskeds-festen for
skuespiller Jørgensen)

Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | (A b)² C C D D | ||
Metrisk formel: | bi (8 5)² 8 8 8 6 |
A |
![]() ![]() | ||
b | djærv og frisk han foer; | ||
A | al hans arv var ånd i pande, | ||
b | høvdings magt i ord. | ||
C | 5 | Viking lig han vilde prøve | |
C |
![]() ![]() | ||
D | vilde vokse, vilde stige, | ||
D | vinde sig et rige. | ||
A | I hans sind var ![]() | ||
b | 10 | vårflom i hans mod; | |
A | i den norske fjeldgrund foden | ||
b | slog som granen rod. | ||
C |
![]() | ||
C | stundom hændtes vel, han blødte; – | ||
D | 15 | men det får nok hver mand sige, | |
D | at han vandt sit rige. | ||
A |
Nu står ![]() | ||
b | mål og ser mod sjø, | ||
A | lyster høre ![]() | ||
b | 20 | sang ved ![]() | |
C | Sænk dit skjold, lægg sværd og ![]() | ||
C | du har stridt, kan trøstig hvile, – | ||
D | sent skal tidens storme ![]() | ||
D | bort din sagas sejre! | ||
A | 25 |
Thi som ![]() | |
b | langs med Norges hav | ||
A | mæler mægtigt om de ![]() | ||
b | der gik ![]() | ||
C | så skal du i skønheds rige | ||
C | 30 | mindes gennem tusend slige, – | |
D | vidne for en rad af slægter, | ||
D | hvad en høvding ![]() | ||

(Af «Hærmændene på Helgeland»)
Versetype: | strofisk strofegruppe rímurstrofe | ||
Rimskjema: | (X A)² | ||
Metrisk formel: | bi (6 6)² |
X | Sind, som ![]() ![]() | ||
A | savner ![]() | ||
X | sorgfuld skald så ![]() | ||
A |
![]() | ||
X | 5 |
![]() | |
A | evne mig at ![]() | ||
X | klinge lad min klage | ||
A | for mit tab, det tunge! | ||
X |
![]() ![]() | ||
A | 10 | hårdt mig verdens veje, | |
X | listed lykken fra mig, | ||
A | ødte Ørnulfs eje. | ||
X | Sønner syv til Ørnulf | ||
A | blev af guder givet; – | ||
X | 15 | nu går ![]() | |
A | sønneløs i livet. | ||
X | Sønner syv, så fagre, | ||
A |
![]() | ||
X | værned vikings hvide | ||
A | 20 | hår, som gævest ![]() | |
X |
Nu er gærdet ![]() | ||
A | mine sønner døde; | ||
X | glædeløs står gubben, | ||
A | og hans hus står øde. | ||
X | 25 | Torolf, – du, min yngste! | |
A |
![]() | ||
X | Lidet ![]() | ||
A | fik jeg dig beholde. | ||
X |
![]() | ||
A | 30 | mod din fader kærlig, | |
X | arted dig at ![]() | ||
A | til en helt så herlig. | ||
X |
![]() ![]() | ||
A | værste ve ![]() | ||
X | 35 | har min gamle bringe | |
A | klemt, ![]() | ||
X |
![]() ![]() | ||
A | nægted mig sit eje, – | ||
X | dryssed smertens rigdom | ||
A | 40 | over Ørnulfs veje. | |
X | Vegt er visst mit ![]() | ||
A | Fik jeg guders evne, | ||
X |
en da blev min ![]() | ||
A | nornens færd at hævne. | ||
X | 45 | En da blev min gerning: | |
A | nornens fald at friste, – | ||
X | hun, som har mig røvet | ||
A | alt – og nu det sidste! | ||
X | Har hun alt mig røvet? | ||
A | 50 | Nej, det har hun ikke; | |
X | tidligt fik jo Ørnulf | ||
A |
![]() | ||
X | Mine sønner tog hun; | ||
A | men ![]() | ||
X | 55 | evnen til i kvæder | |
A | ud min sorg at sjunge. | ||
X | På min mund hun lagde | ||
A | sangens fagre gave; – | ||
X |
![]() | ||
A | 60 | selv ved sønners grave! | |
X |
![]() | ||
A | Hil jer, ![]() | ||
X | Gudegaven læger | ||
A | verdens ve og kvider! | ||

(
Sang i studentersamfundet)

Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | (A b)² C C D D | ||
Metrisk formel: | bi (8 5)² 8 8 8 6 |
A | Dansken står på ![]() | ||
b | spejder spændt mod syd. | ||
A | Fredriks hjem er ![]() | ||
b | stængt for stridens lyd. | ||
C | 5 | Dansken slår for liv og æren; | |
C | Fredrik kommer ej til hæren; | ||
D |
![]() ![]() | ||
D | værge må alene. | ||
A | Nej, – går ![]() ![]() | ||
b | 10 | ved den jydske grind, | |
A | rejser Fredrik sig af kisten, | ||
b | kløver nattens vind, | ||
C | suser frem, som ![]() | ||
C | svingende sit sværd fra belte: | ||
D | 15 | «Fremad, børn, til kamp for æren; – | |
D | Fredrik er i hæren!» | ||
A | Thi han lever stærk i mindet, | ||
b | Danmarks danske ![]() | ||
A | kongemod i folkesindet | ||
b | 20 | vidner det så godt. | |
C | Derfor frem til sandheds-sejren! | ||
C | Fredrik er i danskelejren; – | ||
D |
![]() | ||
D | slår ej ![]() | ||

(December 1863)
Versetype: | strofisk strofegruppe Ibsenstrofe | ||
Rimskjema: | (a b)² c d c c d | ||
Metrisk formel: | bi ('8 '6)² '8 '6 '8 '8 '6 |
a | Nu flokker sig om ![]() | ||
b | kan hænde, sidste gang, – | ||
a | et folk i nød, et folk i sorg, | ||
b | med flaget halvt på stang. | ||
c | 5 |
![]() | |
d | forladt i stridens stund! | ||
c | Var sådan ment det ![]() | ||
c | der loved godt for Nordens sag | ||
d |
![]() ![]() | ||
a | 10 | De ord, der flød, som om de kom | |
b | fra hjertet lige hid, – | ||
a | de var da kun en frase-flom; | ||
b | og nu er tørkens tid! | ||
c |
![]() | ||
d | 15 | i festens solskinsvæld, | |
c | det står, af stormen kvistet af, | ||
c | som kors på Nordens ungdoms grav, | ||
d | den første alvorskveld! | ||
a |
![]() ![]() | ||
b | 20 | kun giftigt ![]() | |
a | hvad Norges sønner jubled ud | ||
b | ved Sundets strande nys! | ||
c | Hvad taltes ![]() | ||
d | ved sidste kongefærd? | ||
c | 25 | O, legtes om igen da blot | |
c |
![]() | ||
d | med Karl den tolvtes sværd! | ||
a | Et folk i sorg, på dødsens tog | ||
b | af hver en ven forladt, – | ||
a | 30 | så ender Danmarks sagabog. – | |
b | Hvo har dens ![]() | ||
c | Hvo tålte fejgt, den slutted slig: | ||
d | og ![]() | ||
c | mens ![]() | ||
c | 35 | slog om den sidste Danskes lig | |
d | sit ![]() | ||
a | Men du, min frelste norske bror, | ||
b | som står på fredlyst grund | ||
a | i kraft af løftets fagre ord, | ||
b | 40 | forglemt i farens stund, – | |
c |
![]() | ||
d | jag over havets hvælv, | ||
c | gå glemselsgang fra havn til havn, | ||
c | og list dig til et fremmed navn, | ||
d | 45 | og gem dig for dig selv! | |
Avvikende rimmønster: ababcbccb | |||
a | Hvert stormsuk, som i Norge går | ||
b | langs li fra Danmarks hav, | ||
a | dig spørgende med rædsel slår: | ||
b | min bror, hvor blev du af? | ||
c | 50 | Jeg stred en livsens-strid for Nord; | |
b | mit hjemland blev en grav; – | ||
c | jeg spejded over ![]() | ||
c | forgæves dine ![]() | ||
b | Min bror, hvor blev du af? – | ||
a | 55 | Det var en drøm. Vågn stærk og kæk | |
b | fra folkesøvn til dåd! | ||
a | En bror i nød! ![]() | ||
b | her gælder rappe råd! | ||
c | End kan det stå i saga slig: | ||
d | 60 | dansk, dansk er Tyras vold. | |
c | End Dannebrogs forrevne flig | ||
c | kan over Nordens fremtid rig | ||
d | slå ud sin røde fold! | ||
Troens grund
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | a a | A A | Aa Aa | ||
Metrisk formel: | bi++ '8 '8 | '9 '9 |
a |
![]() | ∪-∪∪-∪-∪- | |
a | over landet ud; der blev ingen skræmt. | ∪∪-∪-∪∪-∪- | |
a | Min gerning var gjort; jeg steg ombord | ∪-∪∪-∪-∪- | |
a | og ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
a | 5 | Vi lå for tåge på
![]() | ∪-∪-∪∪-∪- & -∪∪-∪∪-∪- |
a | der var ingen som sov den første nat. | ∪∪-∪∪-∪-∪- | |
a | Kahytten var bleven en krigsråds-hal; | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
a | passagererne drøfted ![]() | ∪∪-∪∪-∪-∪- | |
Aa | De drøfted alting, fortalte adskillige | ∪-∪-∪∪-∪∪-∪∪ | |
Aa | 10 | vilde træk om ![]() | -∪-∪∪-∪∪-∪∪ |
a | Fra en var en attenårs brorsøn ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- & ∪∪-∪-∪∪-∪- | |
a | en anden havde mistet sin handelsbetjent. | ∪-∪∪∪-∪∪-∪∪- | |
a | Så var det naturligt man næsten led; | ∪-∪∪-∪∪-∪- & ∪∪-∪-∪∪-∪- | |
a | man var jo selv på en måde med. | ∪-∪-∪∪-∪- & -∪∪-∪∪-∪- | |
a | 15 | I sofaen, ret under lampens skærm, | ∪-∪∪-∪∪-∪- |
a | sad en aldrende frue, frejdig og ![]() | ∪∪-∪∪-∪-∪∪- | |
A | Til hende var vendt de flestes røster; | ∪-∪∪-∪-∪-∪ | |
A | enhver vilde være den bedste trøster. | ∪-∪∪-∪∪-∪-∪ | |
a | Og damerne yttred med suk og støn | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
a | 20 | sin angst for fruens eneste søn. | ∪-∪-∪-∪∪- |
A | Jeg ser hende endnu, hvor trygt hun nikker, | ∪-∪∪-∪∪-∪-∪ & ∪∪-∪-∪∪-∪-∪ | |
A | og smiler og siger: for ham er jeg sikker! | ∪-∪∪-∪∪-∪∪-∪ | |
A | Hvor vakker hun var, den sølvgrå kvinde | ∪-∪∪-∪-∪-∪ | |
A | med grundmuret tro ![]() | ∪-∪∪-∪-∪-∪ | |
a | 25 | Det risled mig varmt gennem marg og blod; | ∪-∪∪-∪∪-∪- |
a | det satte stål i mit slappe mod. | ∪-∪-∪∪-∪- | |
A | «Dit folk er ej dødt, om end det blunder; – | ∪-∪∪-∪-∪-∪ | |
A | det lever i kvinde-troens vidunder!» | ∪-∪∪-∪-∪∪-∪ | |
a | Dog siden jeg fandt hende mere klog | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
a | 30 | på livets gang end på livsens bog. | ∪-∪-∪∪-∪- |
A | Og derfor blev hun mig også en gåde. | ∪-∪-∪∪-∪∪-∪ | |
A | Hvor kom den fra, denne trygheds nåde? – | ∪-∪-∪∪-∪-∪ & ∪-∪∪-∪-∪-∪ | |
a | Forklaringen lå så snublende nær: | ∪-∪∪-∪-∪∪- | |
a | sønnen var krigsmand i ![]() | -∪∪-∪∪∪-∪- | |
Storthings-gården
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | (a B)² c c D D | ||
Metrisk formel: | bi (7 8)² 7 7 8 8 |
a | Kirkespir og kongeborg, | ||
B | rejst i store fædres dage, | ||
a | står ![]() | ||
B | som en stum, ![]() | ||
c | 5 |
![]() | |
c | slog sin vinge der en dag, | ||
D | slakked så, og sørged siden, | ||
D | halvt på stang, i ![]() | ||
a |
![]() | ||
B | 10 | flyv igen for fjeldets vinde; | |
a | bølg dig om vort nutids-værk, | ||
B | som du bølged om vort minde. | ||
c | Blæs det livsens-ånde ind, | ||
c | viftende fra tagets ![]() | ||
D | 15 | lad din ![]() | |
D | gennem mænd fra strand og dale. | ||
a | Hvisk dem til, at folkets gård | ||
B | bygges ej af døde stene; | ||
a | mind dem om, at år for år | ||
B | 20 | højnes den med ånd alene. | |
c | Ve, om ingen der forstod | ||
c | tanken i din tales flod; – | ||
D | sænk dig da i ![]() | ||
D |
![]() | ||
a | 25 | Ve, om ej din røst fik nå | |
B | inderst til ![]() | ||
a | lad da korsets stærke blå | ||
B | sorgtungt sig om stangen sløre; | ||
c | lad dit friske friheds-rødt | ||
c | 30 | foldes sammen, tungt og dødt; – | |
D | stryg da, flag, ![]() | ||
D | sne-skavl lig om fjeldets side! | ||
a | Nej, så vil det aldrig ske! | ||
B | Frilufts friske pust fra fjeldet | ||
a | 35 | løfter nok de farver tre, | |
B |
![]() | ||
c | Højt sig spænder hallens tag; | ||
c | der er rum for åndens sag. | ||
D |
![]() | ||
D | 40 | aldrig husvild der skal vanke. | |
a | Folkets gård og kongens gård | ||
B | over mod hinanden ![]() | ||
a | Frit som ![]() | ||
B | ser hinanden ind i øjne. | ||
c | 45 | Der går lyn af ånd og ild | |
c | ud fra dette øjenspil; – | ||
D |
![]() | ||
D | stilt men stødt i dagen bygger. | ||
a | Minders hærvagt, sejersstærk, | ||
B | 50 | vogt og værg om folkets virke; | |
a | skærm udover alt dets værk | ||
B | i vort unge samfunds kirke! | ||
c | Lad så murens sten forgå; – | ||
c | dådens støtte dog skal stå, | ||
D | 55 | løfte land og mægtigt bære | |
D | folket op mod lys og ære. | ||


Versetype: | strofisk strofegruppe Ibsenstrofe | ||
Rimskjema: | (a b)² c d c c d | ||
Metrisk formel: | bi+ ('8 '6)² '8 '6 '8 '8 '6 |
a | Der bode en underlig gråsprængt en | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
b | på den yderste, nøgne ø; – | ∪∪-∪∪-∪- | |
a | han gjorde visst intet menneske mén | ∪-∪∪-∪-∪∪- | |
b | hverken på land eller sjø; | -∪∪-∪∪- | |
c | 5 | dog stundom gnistred hans øjne stygt, – | ∪-∪-∪∪-∪- |
d | helst mod uroligt vejr, – | -∪∪-∪- | |
c | og da mente folk, at han var ![]() | ∪∪-∪-∪∪-∪- & ∪-∪∪-∪∪-∪- & ∪∪-∪-∪-∪∪- | |
c | og da var der få, som uden frygt | ∪-∪∪-∪-∪- & ∪∪-∪-∪-∪- | |
d | kom Terje Vigen nær. | ∪-∪-∪- | |
a | 10 | Siden jeg så ham en enkelt gang, | -∪∪-∪∪-∪- |
b | han lå ved bryggen med fisk; | ∪-∪-∪∪- | |
a | hans hår var hvidt, men han lo og sang | ∪-∪-∪∪-∪- | |
b | og var som en ungdom frisk. | ∪-∪∪-∪- | |
c | Til pigerne havde han skjemtsomme ord, | ∪-∪∪-∪∪-∪∪- | |
d | 15 | han spøgte med byens børn, | ∪-∪∪-∪- |
c | han svinged ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
c | så hejste han ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
d | i solskin, ![]() | ∪-∪∪-∪- | |
a | Nu skal jeg fortælle, hvad jeg har hørt | ∪-∪∪-∪∪-∪- & ∪-∪∪-∪-∪∪- | |
b | 20 | om Terje fra først til sidst, | ∪-∪∪-∪- |
a | og skulde det stundom falde lidt tørt, | ∪-∪∪-∪-∪∪- | |
b | så er det dog sandt og visst; | ∪-∪∪-∪- | |
c | jeg har det just ej fra hans egen mund, | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
d | men vel fra hans nærmeste kreds, – | ∪-∪∪-∪∪- | |
c | 25 | fra dem, som ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- |
c | og lukked hans øjne til fredens blund, | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
d | da han døde højt opp’i ![]() | ∪∪-∪∪-∪∪- | |
a | Han var i sin ungdom en vild krabat, | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
b | kom tidlig fra far og mor, | ∪-∪∪-∪- | |
a | 30 | og havde alt døjet mangen ![]() | ∪-∪∪-∪-∪∪- |
b | som yngste ![]() | ∪-∪-∪∪- | |
c | Siden han rømte i Amsterdam, | -∪∪-∪∪-∪- | |
d | men længtes nok hjem tilslut, | ∪-∪∪-∪- | |
c | og kom med ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
c | 35 | men hjemme var ingen, som kendte ham, | ∪-∪∪-∪∪-∪- |
d | der rejste som liden gut. | ∪-∪∪-∪- | |
a | Nu var han vokset sig smuk og stor, | ∪-∪-∪∪-∪- | |
b | og var dertil en velklædt knægt. | ∪∪-∪∪-∪- | |
a | Men døde var både far og mor, | ∪-∪∪-∪-∪- | |
b | 40 | og ![]() | ∪-∪∪-∪- |
c | Han stured en dag, ja kanhænde to, – | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
d | men så rysted han sorgen af. | ∪∪-∪∪-∪- | |
c | Han fandt ej, med landjorden under sig, ro; | ∪-∪∪-∪∪-∪∪- | |
c | nej, da var det bedre at bygge og bo | ∪-∪∪-∪∪-∪∪- & ∪∪-∪-∪∪-∪∪- | |
d | 45 | på det store bølgende hav! | ∪∪-∪-∪∪- |
a | Et år derefter var Terje gift, – | ∪-∪-∪∪-∪- | |
b | det kom nok på i en hast. | ∪-∪-∪∪- | |
a | Folk mente, han angred på den bedrift, | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
b | som bandt ![]() | ∪-∪∪-∪- | |
c | 50 | Så leved han under sit eget tag | ∪-∪∪-∪∪-∪- |
d | en vinter i sus og dus – | ∪-∪∪-∪- | |
c | skønt ruderne skinned, som klareste dag, | ∪-∪∪-∪∪-∪∪- | |
c | med små gardiner og blomster bag, | ∪-∪-∪∪-∪- | |
d | i det lille rødmalte hus. | ∪∪-∪-∪∪- | |
a | 55 | Da isen løsned for ![]() | ∪-∪-∪∪-∪- |
b |
![]() ![]() ![]() | ∪-∪∪-∪∪- | |
a | om høsten, da ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
b | han mødte den undervejs. | ∪-∪∪-∪- | |
c | Da faldt som en vægt på matrosens bryst: | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
d | 60 | han kendte sig stærk og ung, | ∪-∪∪-∪- |
c | han kom fra solskinnets lysende kyst, | ∪-∪-∪∪-∪∪- | |
c |
![]() | -∪∪-∪∪-∪- | |
d | og ![]() | ∪∪-∪∪-∪- | |
a | De ankred, og kammeraterne gik | ∪-∪∪-∪-∪∪- | |
b | 65 | med ![]() | ∪-∪∪-∪- |
a | Han sendte dem endnu et længselsblik, | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
b | da han stod ved sit stille hus. | ∪∪-∪∪-∪- | |
c | Han glytted ind bag det hvide gardin, – | ∪-∪-∪∪-∪∪- | |
d | da så han i stuen to, – | ∪-∪∪-∪- | |
c | 70 |
hans kone sad stille og ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- |
c | men i vuggen lå, frisk og rød og fin, | ∪∪-∪∪-∪-∪- | |
d | en liden pige og lo. | ∪-∪-∪∪- | |
a | Der sagdes, at Terjes sind med et | ∪-∪∪-∪-∪- | |
b | fik alvor fra denne stund. | ∪-∪∪-∪- | |
a | 75 | Han trælled og sled, og blev aldrig træt | ∪-∪∪-∪∪-∪- & ∪-∪∪-∪-∪∪- |
b | af at vugge sit barn i blund. | ∪∪-∪∪-∪- | |
c | Om søndagskvelden, når dansen klang | ∪-∪-∪∪-∪- | |
d | vildt fra den nærmeste gård, | -∪∪-∪∪- | |
c | sine gladeste viser han hjemme sang, | ∪∪-∪∪-∪∪-∪- | |
c | 80 | mens lille ![]() | ∪-∪-∪-∪∪- |
d | og drog i hans brune hår. | ∪-∪∪-∪- | |
a | Så lakked og led det til ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
b | i attenhundred og ni. | ∪-∪-∪∪- | |
a | Endnu går sagn om ![]() ![]() | -∪∪-∪∪-∪- | |
b | 85 |
![]() | ∪-∪∪-∪- |
c |
![]() | -∪∪-∪∪-∪∪- | |
d | i landet var misvækst og nød, | ∪-∪∪-∪∪- | |
c | den fattige sulted, den rige led savn, | ∪-∪∪-∪∪-∪∪- | |
c | to kraftige arme var ingen til gavn, | ∪-∪∪-∪∪-∪∪- | |
d | 90 | for døren stod ![]() | ∪-∪∪-∪- |
a | Da stured Terje en dag eller to, | ∪-∪-∪∪-∪∪- | |
b | så rysted han sorgen af; | ∪-∪∪-∪- | |
a | han mindtes en kending, gammel og tro: | ∪-∪∪-∪-∪∪- | |
b | det store bølgende hav. – | ∪-∪-∪∪- | |
c | 95 |
Der ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- |
d | i sagnet, som djerveste dåd: | ∪-∪∪-∪∪- | |
c | «da vinden ![]() | ∪-∪-∪∪-∪- | |
c | Terje Vigen rode for barn og viv | ∪∪-∪-∪∪-∪- | |
d |
![]() | ∪∪-∪∪-∪- | |
a | 100 | Den mindste ![]() | ∪-∪-∪∪-∪- |
b | blev valgt til hans ![]() | ∪-∪∪-∪- | |
a | Sejl og mast lod han hjemme stå, – | -∪-∪∪-∪- | |
b | slig tyktes han bedst bevart. | ∪-∪∪-∪- | |
c | Han mente nok, Terje, at båden bar, | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
d | 105 | om sjøen kom lidt påtvers; | ∪-∪∪-∪- |
c | det ![]() ![]() | ∪-∪-∪∪-∪∪- | |
c | men værre den engelske ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
d | med ![]() ![]() | ∪-∪-∪∪- | |
a | Så gav han sig trøstig lykken ivold | ∪-∪∪-∪-∪∪- | |
b | 110 | og tog til årerne ![]() | ∪-∪-∪∪- |
a | Til ![]() | ∪-∪-∪∪-∪- | |
b | og hented sin dyre last. | ∪-∪∪-∪- | |
c | Gud ved, hans ![]() | ∪-∪-∪∪-∪- & ∪-∪-∪-∪∪- | |
d |
![]() | ∪-∪-∪∪- | |
c | 115 | men Terje kom fra en fattig jord, – | ∪-∪-∪∪-∪- |
c | nu havde han livsens frelse ombord; | ∪-∪∪-∪-∪∪- | |
d | det var hustru og barn det gjaldt. | ∪∪-∪∪-∪- | |
a | Tre nætter og dage til ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
b | den stærke modige mand; | ∪-∪-∪∪- | |
a | 120 | den fjerde morgen, da solen randt, | ∪-∪-∪∪-∪- |
b | han skimted en tåget rand. | ∪-∪∪-∪- | |
c | Det var ikke flygtende skyer han så, | ∪-∪∪-∪∪-∪∪- | |
d | det var fjelde med tinder og skar; | ∪∪-∪∪-∪∪- | |
c | men højt over alle åsene lå | ∪-∪∪-∪-∪∪- | |
c | 125 |
![]() | ∪-∪-∪-∪- & -∪∪-∪-∪- |
d | Da kendte han, hvor han var. | ∪-∪∪-∪- | |
a | Nær hjemmet var han; en ![]() | ∪-∪-∪∪-∪- | |
b | han holder endnu vel ud! | ∪-∪-∪∪- | |
a | Hans hjerte sig løfted i tro og lid, | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
b | 130 | han var nær ved en bøn til Gud. | ∪∪-∪∪-∪- |
c | Da var det som ordet frøs på hans mund; | ∪-∪∪-∪-∪∪- | |
d | han stirred, han tog ikke fejl, – | ∪-∪∪-∪∪- | |
c | gennem skodden, som letted i samme stund, | ∪∪-∪∪-∪∪-∪- | |
c | han så en ![]() ![]() | ∪-∪∪-∪-∪- | |
d | 135 | at duve for ![]() | ∪-∪∪-∪∪- |
a | Båden var røbet; der lød et signal, | -∪∪-∪∪-∪∪- | |
b | og det nærmeste ![]() | ∪∪-∪∪-∪- | |
a | men ![]() ![]() | ∪-∪-∪-∪∪- | |
b | mod vester gik Terjes flugt. | ∪-∪∪-∪- | |
c | 140 |
Da firte de ![]() ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪∪- |
d | han hørte matrosernes sang, – – | ∪-∪∪-∪∪- | |
c | med fødderne stemte mod skægtens
![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
c | han rode så sjøen fossed og brandt, | ∪-∪∪-∪-∪∪- | |
d | og blodet fra neglerne sprang. | ∪-∪∪-∪∪- | |
a | 145 |
![]() ![]() | -∪∪-∪∪-∪- |
b | lidt østenfor ![]() | ∪-∪∪-∪- | |
a | Der bryder det stygt i pålandsvejr, | ∪-∪∪-∪-∪- | |
b | under ![]() | ∪∪-∪-∪∪- | |
c | Der sprøjter det hvidt, der glittrer det gult, | ∪-∪∪-∪-∪∪- | |
d | 150 | selv stilleste havbliksdag; – | ∪-∪∪-∪- |
c | men går end ![]() ![]() | ∪-∪-∪∪-∪∪- | |
c | indenfor er det ![]() ![]() | -∪∪-∪∪-∪- | |
d | med ![]() ![]() | ∪-∪∪-∪- | |
a | Didind Terje Vigens skægte foer | ∪-∪∪-∪-∪- | |
b | 155 | lig en pil mellem ![]() | ∪∪-∪∪-∪- |
a | men bag efter ham, i ![]() | ∪-∪∪-∪-∪∪- & ∪∪-∪-∪-∪∪- | |
b |
![]() ![]() | ∪-∪∪-∪- | |
c | Da var det han skreg gennem brændingens sus | ∪-∪∪-∪∪-∪∪- | |
d | til Gud i sin højeste nød: | ∪-∪∪-∪∪- | |
c | 160 | «inderst derinde på strandens grus | -∪∪-∪∪-∪- |
c | sidder min ![]() | -∪∪-∪∪-∪∪- | |
d | og venter med barnet på brød!» | ∪-∪∪-∪∪- | |
a | Dog, højere skreg nok de femten, end han: | ∪-∪∪-∪∪-∪∪- | |
b |
![]() | ∪∪-∪∪-∪- | |
a | 165 | Lykken er med den engelske mand | -∪∪-∪-∪∪- |
b | på rov mellem Norges skær. | ∪-∪∪-∪- | |
c | Da Terje ![]() ![]() | ∪-∪-∪∪-∪- | |
d | da skured og jollen på grund; | ∪-∪∪-∪∪- | |
c | fra stavnen bød officeren «stop!» | ∪-∪-∪∪-∪- & ∪-∪∪-∪-∪- | |
c | 170 | Han hæved en åre med bladet op | ∪-∪∪-∪∪-∪- |
d | og hug den i skægtens bund. | ∪-∪∪-∪- | |
a |
Spant og ![]() | -∪-∪∪-∪- | |
b | sjøen stod ind som en fos; | -∪∪-∪∪- | |
a | på ![]() | ∪-∪-∪∪-∪- | |
b | 175 | dog sank ikke Terjes trods. | ∪-∪∪-∪- |
c | Han slog sig gennem de væbnede mænd | ∪-∪-∪∪-∪∪- | |
d | og sprang over ![]() | ∪-∪∪-∪∪- | |
c | han dukked og svømmed og dukked igen; | ∪-∪∪-∪∪-∪∪- | |
c | men jollen kom ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪∪- | |
d | 180 | klang ![]() ![]() | ∪-∪∪-∪- |
a | De fisked ham op, han førtes ombord, | ∪-∪∪-∪-∪∪- | |
b | korvetten gav sejerssalut; | ∪-∪∪-∪∪- | |
a | agter på ![]() | -∪∪-∪-∪- | |
b | stod chefen, en attenårs gut. | ∪-∪∪-∪∪- | |
c | 185 | Hans første ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- |
d | thi knejste han nu så kæk; | ∪-∪∪-∪- | |
c | men Terje vidste ej længere råd, – | ∪-∪-∪∪-∪∪- | |
c | den stærke mand lå med bøn og gråd | ∪-∪-∪∪-∪- | |
d | iknæ på korvettens dæk. | ∪-∪∪-∪- | |
a | 190 | Han købte med tårer, de solgte ham smil, | ∪-∪∪-∪∪-∪∪- |
b | de ![]() | ∪-∪∪-∪- | |
a | Det ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
b | stod Englands sejrende søn. | ∪-∪-∪∪- | |
c | Da ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
d | 195 | nu tog han sin sorg for sig selv. | ∪-∪∪-∪∪- |
c | Men de, som ham fanged, fandt ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
c | et noget var ligesom ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
d | fra hans pandes skyede hvælv. | ∪∪-∪-∪∪- | |
a |
Han sad i «![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
b | 200 | der siges, i fulde fem; | ∪-∪∪-∪- |
a | hans nakke bøjed sig, gråt blev hans hår | ∪-∪-∪∪-∪∪- | |
b | af drømmene om hans hjem. | ∪-∪∪-∪- | |
c | Noget han bar på, men gav ej besked, – | -∪∪-∪∪-∪∪- | |
d | det var som hans eneste skat. | ∪-∪∪-∪∪- | |
c | 205 |
![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪∪- |
c | de norske fanger, og Terje med, | ∪-∪-∪∪-∪- | |
d | førtes hjem på en ![]() | ∪∪-∪∪-∪- | |
a | Hjemme ved bryggen han steg i land | -∪∪-∪∪-∪- | |
b | med ![]() | ∪-∪∪-∪- | |
a | 210 | men få kun kendte den gråsprængte mand, | ∪-∪-∪∪-∪∪- |
b | der rejste som ung matros. | ∪-∪∪-∪- | |
c | Hans hus var en fremmeds; hvad der blev af | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
d | de to, – han derinde ![]() | ∪-∪∪-∪∪- | |
c | «da manden forlod dem og ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪∪- | |
c | 215 | så fik de til slutning en fælles grav | ∪-∪∪-∪∪-∪- |
d | af kommunen i fattigfolks jord.» – – | ∪∪-∪∪-∪∪- | |
a | Årene gik og han ![]() ![]() | -∪∪-∪∪-∪∪- | |
b | som lods på den yderste ø; | ∪-∪∪-∪∪- | |
a | han gjorde visst intet menneske ondt, | ∪-∪∪-∪-∪∪- | |
b | 220 | hverken på land eller sjø; | -∪∪-∪∪- |
c | men stundom gnistred hans øjne stygt, | ∪-∪-∪∪-∪- | |
d |
![]() ![]() | ∪∪-∪∪-∪∪- | |
c | og da mente folk, at han var forrykt, | ∪-∪∪-∪∪-∪- & ∪∪-∪-∪∪-∪- | |
c | og da var der få, som uden frygt | ∪-∪∪-∪-∪- | |
d | 225 | kom Terje Vigen nær. | ∪-∪-∪- |
a | En måneskinskveld med pålandsvind | ∪-∪∪-∪-∪- | |
b | kom der liv i lodsernes flok; | ∪∪-∪-∪∪- | |
a | en engelsk ![]() | ∪-∪-∪∪-∪- | |
b | med revnet ![]() ![]() | ∪-∪-∪∪- | |
c | 230 | Fra ![]() ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- |
d | et nødskrig foruden ord. | ∪-∪∪-∪- | |
c | Lidt indenfor gik der en båd ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪∪- | |
c |
![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
d | og lodsen stod ![]() | ∪-∪∪-∪- | |
a | 235 | Han tyktes så tryg, den gråsprængte mand; | ∪-∪∪-∪-∪∪- |
b | lig en kæmpe i ![]() | ∪∪-∪∪-∪∪- | |
a | yachten lystred, stod atter fra land, | -∪-∪∪-∪∪- | |
b | og båden ![]() | ∪-∪∪-∪∪- | |
c |
![]() ![]() | -∪∪-∪∪-∪- | |
d | 240 | kom ![]() | ∪-∪∪-∪∪- |
c | «jeg gør dig så rig, som du nu er arm, | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
c | hvis frelste du bær os af brændingens larm». – | ∪-∪∪-∪∪-∪∪- | |
d | Men lodsen slap ror og rat. | ∪-∪∪-∪- | |
a | Han hvidned om kinden, det lo om hans mund, | ∪-∪∪-∪∪-∪∪- | |
b | 245 | lig et smil, der omsider får magt. | ∪∪-∪∪-∪∪- |
a | Indover bar det, og højt på grund | -∪∪-∪∪-∪- | |
b | stod lordens prægtige yacht. | ∪-∪-∪∪- | |
c | «Den svigted kommando! ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪∪- | |
d |
![]() ![]() | ∪-∪∪-∪∪- | |
c | 250 | Den slår sig i splinter, – jeg ved besked – | ∪-∪∪-∪∪-∪- |
c | men indenfor ligger den trygge led; | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
d | mit ![]() | ∪-∪∪-∪∪- | |
a |
![]() ![]() | -∪∪-∪∪-∪- | |
b | mod land med sin dyre last. | ∪-∪∪-∪- | |
a | 255 | Agter stod lodsen, stærk og høj, | -∪∪-∪-∪- |
b | hans øje var vildt og hvast. | ∪-∪∪-∪- | |
c | Han skotted i læ mod ![]() | ∪-∪∪-∪-∪∪- | |
d | og ![]() ![]() | ∪∪-∪∪-∪- | |
c | da slap han ror og ![]() | ∪-∪-∪-∪- | |
c | 260 | han svinged en åre med bladet op | ∪-∪∪-∪∪-∪- |
d | og hug den i bådens bund. | ∪-∪∪-∪- | |
a | Ind stod sjøen med skumhvidt sprøjt – – | -∪-∪∪-∪- | |
b | der raste på vraget en strid –; | ∪-∪∪-∪∪- | |
a | men moderen løfted sin datter højt | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
b | 265 | på armen, af rædsel hvid. | ∪-∪∪-∪- |
c |
«![]() | -∪∪-∪-∪∪- | |
d | da bævred den gråsprængte mand; | ∪-∪∪-∪∪- | |
c | han ![]() ![]() ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪∪- | |
c | og båden var ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
d | 270 | slig foer den i ![]() | ∪-∪∪-∪- |
a | Den ![]() ![]() | ∪-∪∪-∪-∪∪- | |
b | derindenfor brændingens kreds; | ∪-∪∪-∪∪- | |
a | opover rak sig en langgrund skjult, | -∪∪-∪∪-∪- | |
b | der stod de i vand tilknæs. | ∪-∪∪-∪- | |
c | 275 | Da råbte lorden: «kend, – ![]() | ∪-∪-∪∪-∪- |
d | den svigter, – det er ingen ![]() | ∪-∪∪-∪∪- | |
c | Men lodsen smilte: «nej vær De tryg; | ∪-∪-∪∪-∪- | |
c | en sunken skægte med tre tønder byg | ∪-∪-∪∪-∪∪- | |
d | er båen, som bær os nu.» | ∪-∪∪-∪- | |
a | 280 | Der ![]() | ∪-∪-∪∪-∪- |
b | lig et lyn over lordens træk –, | ∪∪-∪∪-∪- | |
a | han kendte matrosen, som lå med gråd | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
b | iknæ på
![]() | ∪-∪∪-∪- | |
c | Da skreg Terje Vigen: «alt mit du holdt | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
d | 285 | i din hånd, og du slap det for ros. | ∪∪-∪∪-∪∪- |
c | Et øjeblik endnu, og gengæld er voldt – –» | ∪-∪∪-∪∪-∪∪- | |
c | da var det den engelske stormand stolt, | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
d | bøjed knæ for den norske lods. | ∪∪-∪∪-∪- | |
a | Men Terje stod støttet til årens skaft, | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
b | 290 | så rank som i ungdommens år; | ∪-∪∪-∪∪- |
a | hans øjne brandt i ubændig kraft, | ∪-∪-∪∪-∪- | |
b | for vinden flommed hans hår. | ∪-∪-∪∪- | |
c | «Du sejled ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪∪- | |
d | jeg rode min ringe båd; | ∪-∪∪-∪- | |
c | 295 | jeg trælled for mine til døden træt, | ∪-∪∪-∪∪-∪- |
c | du tog deres brød, og det faldt dig så let | ∪-∪∪-∪∪-∪∪- | |
d | at håne min bittre gråd. | ∪-∪∪-∪- | |
a | Din rige lady er lys som en vår, | ∪-∪-∪∪-∪∪- | |
b | hendes hånd er som silke fin, – | ∪∪-∪∪-∪- | |
a | 300 | min hustrus hånd den var grov og hård, | ∪-∪-∪∪-∪- |
b | men hun var nu alligevel min. | ∪∪-∪∪-∪∪- | |
c | Dit barn har guldhår og øjne blå, | ∪-∪-∪∪-∪- | |
d | som en liden Vorherres gæst; | ∪∪-∪∪-∪- | |
c | min datter var intet at agte på, | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
c | 305 | hun var, Gud bedre det, mager og grå, | ∪-∪-∪∪-∪∪- |
d | som fattigfolks børn er flest. | ∪-∪∪-∪- | |
a | Se, det var min rigdom på denne jord, | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
b | det var alt, hvad jeg kaldte for mit. | ∪∪-∪∪-∪∪- | |
a | Det tyktes for mig en skat så stor; | ∪-∪∪-∪-∪- | |
b | 310 | men det vejed for dig så lidt. – | ∪∪-∪∪-∪- |
c | Nu er det gengældelsens time slår, – | ∪-∪∪-∪∪-∪- & -∪∪-∪∪-∪- | |
d | thi nu skal du ![]() | ∪-∪∪-∪∪- | |
c | som vel kommer op mod de lange år, | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
c | der bøjde min nakke og blegte mit hår | ∪-∪∪-∪∪-∪∪- | |
d | 315 | og sænkte min lykke på grund.» | ∪-∪∪-∪∪- |
a | Barnet han greb og svinged det frit, | -∪∪-∪-∪∪- | |
b | med den venstre om ladyens liv. | ∪∪-∪∪-∪∪- | |
a | «Tilbage, mylord! Et eneste skridt, – | ∪-∪∪-∪-∪∪- | |
b | og det koster dig barn og viv!» | ∪∪-∪∪-∪- | |
c | 320 | På sprang stod ![]() | ∪-∪-∪∪-∪- |
d | men armen var veg og mat; – | ∪-∪∪-∪- | |
c | hans ånde brændte, hans øjne var sky, | ∪-∪-∪∪-∪∪- | |
c | og hans hår, – så kendtes ved første gry – | ∪∪-∪-∪∪-∪- | |
d | blev gråt i den eneste nat. | ∪-∪∪-∪∪- | |
a | 325 | Men Terjes pande bar klarhed og fred, | ∪-∪-∪∪-∪∪- |
b | hans bringe gik frit og stilt. | ∪-∪∪-∪- | |
a | Ærbødig løfted han barnet ned, | ∪-∪-∪∪-∪- | |
b | og kyssed dets hænder mildt. | ∪-∪∪-∪- | |
c | Han ånded, som løst fra et fængsels hvælv, | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
d | 330 | hans stemme lød rolig og jævn: | ∪-∪∪-∪∪- |
c | «nu er Terje Vigen igen sig selv. | ∪-∪∪-∪∪-∪- & ∪∪-∪-∪∪-∪- | |
c | Indtil nu gik mit blod ![]() | ∪∪-∪∪-∪∪-∪- | |
d | for jeg måtte – jeg måtte ha’e hævn! | ∪∪-∪∪-∪∪- | |
a |
De lange år i «prisonens» ![]() | ∪-∪-∪∪-∪- | |
b | 335 | de gjorde mit hjerte sygt. | ∪-∪∪-∪- |
a | Bagefter lå jeg ![]() | -∪∪-∪∪-∪- & ∪-∪-∪∪-∪- | |
b | og så i et brådyb stygt. | ∪-∪∪-∪- | |
c | Men nu er det over; vi to er kvit; | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
d | din skyldner foer ej med svig. | ∪-∪∪-∪- | |
c | 340 | Jeg gav det jeg havde, – du tog alt mit, | ∪-∪∪-∪∪-∪- |
c | og kræv, om du tror du har uret lidt, | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
d | Vorherre, som skabte mig slig.» – – | ∪-∪∪-∪∪- | |
a | Da dagningen lyste var hvermand frelst; | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
b | yachten lå ![]() | -∪∪-∪- | |
a | 345 | Med nattens saga ![]() | ∪-∪-∪-∪∪- |
b | men vidt foer dog Terjes navn. | ∪-∪∪-∪- | |
c | Drømmenes uvejrsskyer grå | -∪∪-∪-∪- | |
d | fejed en stormnat væk; | -∪∪-∪- | |
c | og Terje bar atter så rank, som få, | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
c | 350 | den nakke, der krøgtes hin dag han lå | ∪-∪∪-∪∪-∪- |
d | iknæ på korvettens dæk. | ∪-∪∪-∪- | |
a | Lorden kom, og mylady med, | -∪-∪∪-∪- | |
b | og mange, mange med dem; | ∪-∪-∪∪- | |
a | de rysted hans hånd til farvel og Guds fred, | ∪-∪∪-∪∪-∪∪- | |
b | 355 | der de stod i hans ringe hjem. | ∪∪-∪∪-∪- |
c | De takked for frelsen da stormen peb, | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
d | for frelsen fra sjøgang og skær; | ∪-∪∪-∪∪- | |
c | men Terje strøg over barnets ![]() | ∪-∪-∪∪-∪- | |
c | «nej, den som frelste, da værst det kneb, | ∪-∪-∪∪-∪- | |
d | 360 | det var nok den lille der!» – – | ∪-∪∪-∪- |
a | Da yachten drejed for Hesnæs-sund, | ∪-∪-∪∪-∪- | |
b |
![]() | ∪-∪∪-∪- | |
a | Lidt længere vest er en skumklædt grund, – | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
b |
![]() | ∪-∪∪-∪- | |
c | 365 | Da tindred en tåre i Terjes blik; | ∪-∪∪-∪∪-∪- |
d | han stirred fra hejen ud: | ∪-∪∪-∪- | |
c | «stort har jeg mistet, men stort jeg fik. | -∪∪-∪∪-∪- | |
c | Bedst var det, kan hænde, det gik, som det gik, – | ∪-∪∪-∪∪-∪∪- | |
d | og så får du ha’e tak da, Gud!» | ∪∪-∪∪-∪- | |
a | 370 | Slig var det jeg så ham en enkelt gang, | ∪-∪∪-∪∪-∪- |
b | han lå ved bryggen med fisk. | ∪-∪-∪∪- | |
a | Hans hår var hvidt, men han lo og sang, | ∪-∪-∪∪-∪- | |
b | og var som en ungdom frisk. | ∪-∪∪-∪- | |
c | Til pigerne havde han skemtsomme ord, | ∪-∪∪-∪∪-∪∪- | |
d | 375 | han spøgte med byens børn; | ∪-∪∪-∪- |
c | han svinged ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
c | så hejste han ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
d | i solskin, ![]() | ∪-∪∪-∪- | |
a |
Ved ![]() | ∪-∪-∪∪-∪- | |
b | 380 | den lå på en vejrhård plet; | ∪-∪∪-∪- |
a | den var ikke ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪∪- | |
b | men bar dog ![]() | ∪-∪∪-∪- | |
c |
Der stod «
![]() ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
d | samt året, han hvile fandt. – | ∪-∪∪-∪- | |
c | 385 | Han lagdes for ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- |
c | og derfor blev græsset så stridt og stivt, | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
d | men med vilde blomster iblandt. | ∪∪-∪-∪∪- | |
Forviklinger
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | a a | ||
Metrisk formel: | bi++ '8 '8 |
a | Der stod i en have et ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- & ∪∪-∪-∪∪-∪- | |
a | det var dryssende fuldt af blomster-sné. | ∪∪-∪∪-∪-∪- | |
a |
Der vimsed i haven en liden ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
a | en æbleblomst han forelsked sig i. | ∪-∪∪-∪-∪∪- & ∪-∪-∪∪-∪∪- | |
a | 5 | Så misted de begge sin hjertero. | ∪-∪∪-∪∪-∪- |
a | Men så forloved de sig, de to. | ∪-∪-∪∪-∪- & -∪∪-∪∪-∪- | |
a | Bien fløj vidt på sin sommerfart. | -∪∪-∪∪-∪- | |
a | Da hjem han vendte, var blomsten kart. | ∪-∪-∪∪-∪- | |
a | Bien sørged og karten led; | -∪-∪∪-∪- | |
a | 10 | men det var nu intet at gøre ved. | ∪-∪∪-∪∪-∪- & ∪∪-∪-∪∪-∪- |
a | Tæt under træet, i murens grus, | -∪∪-∪∪-∪- | |
a | leved en fattig men dydig ![]() | -∪∪-∪∪-∪- | |
a |
![]() | ∪-∪-∪∪-∪- | |
a | min kælder var himlen, hvis du var min! | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
a | 15 | Den trofaste bi gik atter på flugt. | ∪-∪∪-∪-∪∪- |
a | Da hjem han vendte, var karten frugt. | ∪-∪-∪∪-∪- | |
a | Bien sørged og frugten led; | -∪-∪∪-∪- | |
a | men det var nu intet at gøre ved. | ∪-∪∪-∪∪-∪- & ∪∪-∪-∪∪-∪- | |
a | Tæt under ![]() | -∪∪-∪∪-∪∪- | |
a | 20 | et fuglerede; der bode en ![]() | ∪-∪-∪∪-∪∪- |
a | I løn han sukked: du frugt så fin, | ∪-∪-∪∪-∪- | |
a | mit rede var himlen, hvis du var min. | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
a | Og bien sørged og frugten led, | ∪-∪-∪∪-∪- | |
a | og musen kæmped og spurven stred. | ∪-∪-∪∪-∪- | |
a | 25 | Men alt gik stilt; ![]() | ∪-∪-∪∪-∪∪- & -∪∪-∪∪-∪∪- |
a | den ting var jo intet at gøre ved. | ∪-∪∪-∪∪-∪- & ∪∪-∪-∪∪-∪- | |
a | Så trilled frugten fra grenen og sprak. | ∪-∪-∪∪-∪∪- | |
a | Og musen faldt død i et halvkvalt ak! | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
a |
Og spurven faldt ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- & ∪-∪∪-∪-∪∪- | |
a | 30 | lå han da ![]() | -∪∪-∪∪-∪∪- & ∪-∪-∪∪-∪∪- |
a | Da bien var fri, stod nøgen hver hæk, | ∪-∪∪-∪-∪∪- | |
a | og alle sommerens blomster var væk. | ∪-∪-∪∪-∪∪- | |
a | Så gik han i kuben; der fred han fandt, | ∪-∪∪-∪∪-∪- & ∪∪-∪-∪∪-∪- | |
a | og døde omsider som ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪∪- | |
a | 35 | Se, al denne jammer og nød var spart, | ∪-∪∪-∪∪-∪- & ∪∪-∪-∪∪-∪- |
a | var bien bleven mus, da blomsten blev kart. | ∪-∪∪∪-∪-∪∪- | |
a | Og alt kunde endt så godt og smukt, | ∪-∪∪-∪-∪- & ∪∪-∪-∪-∪- | |
a | var musen bleven spurv, da karten blev frugt. | ∪-∪∪∪-∪-∪∪- | |
Fra mit husliv
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | a B a a B | ||
Metrisk formel: | bi+ '8 '7 '8 '8 '7 |
a | I huset var stille, på gaden ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- | |
B | Jeg sad med ![]() | ∪-∪-∪∪-∪ & -∪∪-∪∪-∪ | |
a | stuen var hyllet i skygger blødt; – | -∪∪-∪∪-∪- | |
a | ind kom børnene, nikkende sødt | -∪-∪∪-∪∪- | |
B | 5 | under slør af ![]() | ∪∪-∪∪-∪-∪ |
a | De kom, ![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪- & ∪∪-∪-∪∪-∪- | |
B | viltre gutter og piger | -∪-∪∪-∪ | |
a | med kinder blanke, som efter et bad. | ∪-∪-∪∪-∪∪- | |
a | Hej, hvor legen gik yr og glad | -∪-∪∪-∪- | |
B | 10 | gennem alle de dejlige riger. | ∪∪-∪∪-∪∪-∪ |
a | Men just som legen gik allerbedst, | ∪-∪-∪∪-∪- & -∪∪-∪∪-∪- | |
B | jeg ![]() | ∪-∪∪-∪-∪ & ∪-∪-∪∪-∪ | |
a | Derinde stod en adstadig gæst | ∪-∪-∪∪-∪- & ∪-∪∪-∪-∪- | |
a | med blygrå øjne, med ![]() | ∪-∪-∪∪-∪- | |
B | 15 | og med ![]() ![]() | ∪∪-∪∪-∪-∪ & ∪∪-∪-∪∪-∪ |
a | Der faldt en vægt på min viltre flok; | ∪-∪-∪∪-∪- & -∪∪-∪∪-∪- | |
B | en fingren i munden putter, | ∪-∪∪-∪-∪ | |
a | en anden står som en ![]() ![]() | ∪-∪-∪∪-∪- | |
a | i fremmedes nærhed, ved De nok, | ∪-∪∪-∪-∪- | |
B | 20 |
![]() | ∪-∪∪-∪∪-∪ |
En kirke
Versetype: | strofisk strofegruppe stev | ||
Rimskjema: | A b A A b | ||
Metrisk formel: | bi+ '5 '4 '5 '5 '4 |
A | Kongen han bygged | -∪∪-∪ | |
b | dagen lang. | -∪- | |
A |
![]() ![]() | ∪-∪-∪ | |
A | kom troldet og rygged | ∪-∪∪-∪ | |
b | 5 | med spid og stang. | ∪-∪- |
A | Så rejstes kirken | ∪-∪-∪ | |
b | til spirets pil; | ∪-∪- | |
A | men kongens virken | ∪-∪-∪ | |
A | og troldets lirken | ∪-∪-∪ | |
b | 10 | gav dobbelt stil. | ∪-∪- |
A |
![]() | -∪-∪ | |
b | dog ind i tro; | ∪-∪- & -∪∪- | |
A | thi dags-udbyttet, | ∪-∪-∪ | |
A | til nattens knyttet, | ∪-∪-∪ | |
b | 15 | er døgnets jo. | ∪-∪- |
I galleriet
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | (A B)² | (Aa B)² | (A Bb)² | ||
Metrisk formel: | bi+ ('5 '5)² |
A | Som dejlig kvinde, | ∪-∪-∪ | |
B | ved staffeliet, | ∪-∪-∪ | |
A | hun sad derinde | ∪-∪-∪ | |
B | i galleriet. | ∪-∪-∪ | |
A | 5 | Hvilke ![]() | -∪∪-∪ |
B | drikker hun mon af? – | -∪∪-∪ | |
A | Hun eftermaler | ∪-∪-∪ | |
B |
![]() | ∪-∪∪-∪ | |
Aa | Men øjets svømmende | ∪-∪-∪∪ | |
B | 10 |
![]() | -∪-∪ |
Aa | hun bygger drømmende | ∪-∪-∪∪ | |
B | skønheds-riger. – | -∪-∪ | |
Aa | Atten år senere | -∪∪-∪∪ | |
B | kom jeg tilbage, | -∪∪-∪ | |
Aa | 15 | hilste de renere | -∪∪-∪∪ |
B | gamle dage. | -∪-∪ | |
A | Som falmet kvinde, | ∪-∪-∪ | |
B | ved staffeliet, | ∪-∪-∪ | |
A | hun sad derinde | ∪-∪-∪ | |
B | 20 | i galleriet. | ∪-∪-∪ |
A | Men hvad er dette? | ∪-∪-∪ | |
B | Det samme spil jo! | ∪-∪-∪ | |
A | Den samme nette | ∪-∪-∪ | |
B | kopi af Murillo. | ∪-∪∪-∪ | |
A | 25 | Hun sidder og ![]() | ∪-∪∪-∪ |
B | og livet frister | ∪-∪-∪ | |
A |
med ![]() | ∪-∪-∪ | |
B | og ![]() | ∪-∪∪-∪ | |
A | Og så har hun siddet | ∪-∪∪-∪ | |
Bb | 30 | i alle årene, | ∪-∪-∪∪ |
A | og længslen spiddet, | ∪-∪-∪ | |
Bb | og bleget hårene. | ∪-∪-∪∪ | |
Aa | Men øjets svømmende | ∪-∪-∪∪ | |
B | langsyn siger: | -∪-∪ | |
Aa | 35 | hun bygger drømmende | ∪-∪-∪∪ |
B | skønheds-riger. | -∪-∪ | |
De usynliges kor
(Af «Brand»)
Versetype: | strofisk strofegruppe | ||
Rimskjema: | (A b)² | ||
Metrisk formel: | bi (8 7)² |
A |
![]() | ||
b | thi i kødet er du skabt; | ||
A | gør hans gerning eller svig ham, | ||
b | lige fuldt er du fortabt. | ||
A | 5 | Orm, du aldrig vorder lig ham, – | |
b | dødens bæger har du tømt; | ||
A | følg ham efter eller svig ham, | ||
b | lige fuldt din dåd er dømt. | ||
A | Aldrig, drømmer, blir du lig ham, – | ||
b | 10 | arv og odel har du tabt; | |
A | alt dit offer gør ej rig ham; | ||
b | for dit ![]() | ||
På vidderne
Versetype: | strofisk 1: Ibsenstrofe, 2: runometer, 3: - | ||
Rimskjema: | 1: (a b)² c d c c d, 2: (A B)², 3: a B a a B | ||
Metrisk formel: | 1: bi (8 6)² 8 6 8 8 6, 2: bi (8 8)², 3: bi+ 8 7 8 8 7 |
a | Nu ![]() | ||
b | og ![]() | ||
a | og ![]() | ||
b | med ![]() ![]() | ||
c | 5 | så indom til min gamle mor | |
d | i stuen nærmest ved, – | ||
c | et ![]() | ||
c | «jeg kommer hjem så ![]() | ||
d | og indtil da – ![]() | ||
a | 10 | Opefter bugtes vejen smal, | |
b |
![]() ![]() | ||
a | men bag mig ligger fjord og dal | ||
b | i disigt måneskin. | ||
c |
Jeg foer forbi min ![]() | ||
d | 15 | på gården var så stilt; | |
c | men bortmed grinden under ![]() | ||
c | det lød ![]() | ||
d | der ![]() | ||
a |
Der stod hun i ![]() | ||
b | 20 | og hilste mig godkveld; | |
a | hun var så væn, hun var så fin, | ||
b | så frisk, som ![]() | ||
c | Et øje lo hun med, og et | ||
d | hun ![]() | ||
c | 25 | jeg lo som hun, og med et sæt | |
c | jeg stod ved grinden ganske tæt, – | ||
d | men da var øjet vådt. | ||
a | Jeg slog min arm om hendes liv, | ||
b | og hun blev rød og bleg; | ||
a | 30 | jeg kaldte hende for min ![]() | |
b | og barmen faldt og steg. | ||
c | Jeg svor, at nu – nu var hun min | ||
d | tilbunds, – ej lidt – ej halv –! | ||
c | Hun så – jeg tror, på skoen sin, – | ||
c | 35 | der ringled løv på bringens lin: | |
d | det var fordi hun skalv. | ||
a | Hun bad så vakkert, og jeg slap, | ||
b | og spøgen gik som før; | ||
a | men hjertet mit gik klap i klap, | ||
b | 40 | min ![]() | |
c | jeg bad så vakkert, og hun ![]() | ||
d | vi fulgtes ad, vi to; | ||
c | mig tyktes som det sang i ![]() | ||
c | som ![]() | ||
d | 45 | indunder løvet lo. | |
a | Så bar det opfor vejen smal, | ||
b | det bar i ![]() | ||
a | men nedenfor lå fjord og dal | ||
b | i disigt måneskin. | ||
c | 50 | Jeg sad så hed, hun sad så mat | |
d | tæt udpå stupets kant; | ||
c | vi hvisked i den ![]() | ||
c | jeg ved ej selv hvor det var fat, | ||
d | men ved min pande brandt. | ||
a | 55 | Jeg slog min arm om hendes liv, | |
b | hun hvilte på mit fang, – | ||
a | så ![]() | ||
b | mens nøk i natten sang; | ||
c | om draugen lo, da hun blev min, | ||
d | 60 | det mindes jeg kun ![]() | |
c | mig skræmte ingen ![]() ![]() | ||
c | jeg så kun hun var ræd og fin, | ||
d | og kendte hvor hun skalv. | ||
a | Jeg lå i ![]() | ||
b | 65 | og så hvor solen randt; | |
a | om dybet lå et skyggeslør, | ||
b | mens ![]() ![]() | ||
c | Det røde hus, min mors og mit, | ||
d | herovenfra jeg ser; | ||
c | 70 | der har hun strævt, der har hun stridt, | |
c | der blev mit sind så frisk og frit, – | ||
d | Gud ved hvad det blev mer! | ||
a | Hun er alt oppe; røgens svev | ||
b | jeg tror ivejret slår, | ||
a | 75 | på ![]() ![]() | |
b |