Henrik Ibsens skrifter

1878 doktorgrad. Fra 1890 ansatt i nyopprettet stilling i litteraturhistorie i Breslau, fra 1895 som ordinær professor. Utgav verkene til en rekke tyske forfattere og skrev tysk litteraturhistorie. Bidro til utviklingen av sammenlignende litteraturhistorie i Tyskland med bl.a. en studie av Shakespeare som europeisk renessansedikter (1885). Utgav Zeitschrift für vergleichende Literaturgeschichte (1887–1910) og Studien zur vergleichenden Literaturgeschichte (1901–09). Publiserte april 1890 «Henrik Ibsen» (Literarischer Merkur : kritisches und bibliographisches Wochenblatt, 105–06, 117–18) og 1903 «Ein Ibsensches Leitmotiv» (Bühne und Welt, 508–09) (Ibsen-bibliografien). Etter første verdenskrig ledet hans patriotisme over i avvisning av bl.a. Heinrich Heine og Gerhart Hauptmann, tilslutning til militarisme, ekspansjonisme og rasisme og til heltedyrking av Richard Wagner (NDB).