Henrik Ibsens skrifter

Sønn av bankieren Louis Elias. Flyttet 1864 med foreldrene fra Hoya til Berlin. 1888 doktorgrad i München på en avhandling om den tyske satiriker og danske utsending i Paris Christian Wernicke (1661–1725). Oppholdt seg i deler av studietiden i København og lærte seg dansk (DBL). Ble kjent med Ibsen i München og ble en av de fremste forkjemperne for Ibsen og Bjørnson i Tyskland. Som kunstinteressert støttet Elias friluftsmaleriet, ble venn med bl.a. Max Liebermann og Fritz von Uhde og startet oppbyggingen av sin malerisamling med innkjøpet av Uhdes Trommler. Besøkte flere ganger Paris, der han ble kjent med bl.a. Monet, Pissarro og Cézanne. I Berlin var han en av de første tilhengere av fransk impresjonisme. Han oppdaget nye talenter som Käthe Kollwitz og etablerte seg som den fremste kritiker av akademidirektør Anton von Werner og hans antimodernistiske kunstpolitikk. Grunnla og finansierte Jahresberichte für neuere deutsche Literaturgeschichte, som han ledet 1892–1925, fra 1894 sammen med Erich Schmidt. I 1890-årene fungerte Elias som Ibsens mellommann i Berlin. Han tok initiativ til den første utgave av Ibsens samlede verker, Sämtliche Werke (S. Fischer, 1898–1904, 10 b.), som han utgav sammen med Paul Schlenther og Georg Brandes. Bind 9 (1904) er den første utgave av Ibsens brev, med innledning og kommentarer av Elias og Halvdan Koht (på norsk samme år: K&E). Utgav også Ibsen-samlingene Sämtliche Werke : Volksausgabe in fünf Bänden (1907) sammen med Schlenther og Efterladte skrifter (1909, 3 b.; Nachgelassene Schriften, 4 b.) sammen med Koht. Utgav dessuten bl.a. Bjørnsons samlede verker på tysk (1911, 4 b.). Overtok etter første verdenskrig kunstavdelingen i Ullstein-Verlag. Ved nazistenes maktovertagelse 1933 ble en stor del av hans brev- og materialsamling, bl.a. om fransk kunst og kunstnere, ødelagt, mens enken (Julie Elias) fikk med seg noe av det norske materialet til Norge (NDB; Sokoll 1994). Ved siden av i innledninger har Elias skrevet om Ibsen i «Aus einem Tischgespräche» (Henrik Ibsen : zum 20. März 1898, 1898, 14–15), «Henrik Ibsen und die Konvention» (Masken 28. januar 1907, 343–49), «Im Zeichen Henrik Ibsens» (Das 25. Jahr : S. Fischer-Verlag 1886–1911, 1911, 156–63), «Christianiafahrt : Erinnerungen» (Neue deutsche Rundschau 1916, 1455–67), «Henrik Ibsen und ‹Die Macht der Finsternis›» (Beiträge zur Literatur- und Theatergeschichte, 1918, 468–70) og «Ibsen-minner av hans tyske oversetter» (Samtiden 1940, 402–06) (Ibsen-bibliografien; Pettersen 1928).