Henrik Ibsens skrifter

Var 1868–79 i Aftenbladet, deretter en tid i Dagbladet og 1880–83 redaktør av Ny Illustreret Tidende. Samtidig var han 1869–74 bokanmelder i Skilling-Magazin, 1869–77 bibliotekar i Læseselskabet Athenæum og 1881–83 stortingsreferent i Morgenbladet. Fra 1883 ved Universitetsbibliotekets nyetablerte Norske avdeling, der han håndhevet den nye loven om pliktavlevering av norske trykksaker og hadde redaktøransvar for den årlige Norsk Bokfortegnelse. Allerede 1868 hadde han sendt ut innbydelse til alle som hadde forfattet, oversatt eller utgitt skrifter om å sende inn opplysninger. Ambisjonen var først å lage et supplement til Jens Kraft og Christian Langes Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1856, men Halvorsens Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1880 (HFL) kom til å gå langt ut over dette (1885–1901, 5 b.; b. 6 1908 red. av H. Koht). Første hefteutgivelse kom 1881, og fra samme år oppnådde Halvorsen årlig stortingsbidrag til arbeidet. Av økonomiske grunner måtte han likevel ta andre redaktøroppdrag i tillegg: 1884–86 var han sammen med Gustav Storm norsk redaktør av Nordisk Conversationslexikons tredje utgave, fra 1891 norsk medredaktør av Salmonsens store illustrerede Konversationsleksikon. 1898 utnevnt til bibliotekar, men tok samme år avskjed etter å ha oppnådd en årlig stortingsbevilgning på 4000 kroner for å kunne konsentrere seg om forfatterleksikonet (NBL 2. utg.). Halvorsens Ibsen-artikkel til HFL er et grunnleggende bidrag til Ibsen-bibliografien og Ibsen-biografien. Halvorsen redigerte også Aftenpostens Ibsen-nummer (1888 nr. 169) i anledning 60-årsdagen (HFL 3, 27), og han stod for de biografiske opplysningene til Ibsens Samlede værker, fullført og utgitt særskilt av Sten Konow (Halvorsen 1901). Publiserte dessuten «Henrik Ibsen og Ole Schulerud» i Ringeren (1898, nr. 52–53, 11–13) og «Ibsens verdensry» i Henrik Ibsen : festskrift (1898, 284–304) (Ibsen-bibliografien).