Henrik Ibsens skrifter

Fikk 1880 oppført sitt første skuespill på Det kongelige Theater, samtidig som han studerte teologi (embetseksamen 1886) og virket som litteratur- og teaterkritiker. 1892–99 redaktør av Illustreret Tidende. Her skrev han om Théâtre l’Oeuvres oppsetning av Rosmersholm i København (20. oktober 1894, 46), om Lille Eyolf på Det kongelige Theater (12. mai 1895, 469), om Fru Inger til Østråt på Dagmarteatret (1. desember 1895, 139–40), om Peter Jerndorff som doktor Rank i Et dukkehjem og andre Ibsen-skikkelser (1895/96, 303–06), om Réjane som Nora (1896/97, 22), om Gengangere og Brand på Dagmarteatret (17. april 1898, 484–85) og «Henrik Ibsen og dansk Skuespilkunst» (20. mars 1898, 402–07) (Ibsen-bibliografien; Pettersen 1928). 1899–1909 var Christiansen konstituert direktør med det kunstneriske ansvar ved Det kongelige Theater. I sin første sesong satte han opp Kongs-Emnerne oktober 1899 og Naar vi døde vaagner, med premiere 28. januar 1900. Sesongen 1901/02 satte han opp Hedda Gabler januar 1902 og Samfundets Støtter februar samme år. 1902/03 kom De unges Forbund opp september 1902, mens Gengangere fikk sin premiere på Det kongelige Theater 29. januar 1903. Satte senere opp Bygmester Solness september 1903 og november 1908 (Rep.base). 1912–24 var han meddirektør for Folketeatret. Christiansen er mest kjent som forfatter, med skuespill, dikt, romaner, essays og erindinger. Blant de betydeligste arbeider er flere borgerlige og realistiske skuespill som teknisk står i gjeld til Ibsens dramatikk (DBL).