Henrik Ibsens skrifter

1876–80 ved kunstakademiet i München. 1878 ble han engasjert til å illustrere P.Chr. Asbjørnsens Norske Folke- og Huldre-Eventyr, utgitt i utvalg 1879 med 100 illustrasjoner, derav nesten en fjerdedel av Werenskiold. Under inntrykk av den franske avdeling på kunstutstillingen i München 1879 begynte han samme høst å male i friluft ved Pipping utenfor München. Våren 1881 og våren 1882 i Paris. Skrev 1882 artikkelen «Impressionisterne» , den første om emnet i Skandinavia. 1881 var han med å organisere «streiken» mot kunstforeningen i Kristiania og 1882 den første Høstutstilling, i protest mot at kunstnerne selv ikke fikk delta i utvelgelsen av innsendte arbeider. I den kunstpolitiske strid i 1880-årene kom han særlig i motsetning til L. Dietrichson. Giftet seg 1882 med malerinnen Sophie Marie Stoltenberg Thomesen. Illustrerte 1883–87 sammen med Theodor Kittelsen Eventyrbog for Børn : norske Folkeeventyr (3 b.). 1883–86 i Kristiania, med korte opphold i Paris, der han 1885 malte et portrett av Bjørnson. Sommeren 1886 var ekteparene Werenskiold og Skredsvig vertskap for kunstnerkolonien på Fleskum i Bærum. 1886 angrep Werenskiold Aftenpostens kunstkritiker for dennes slakt av Christian Krohgs og Edvard Munchs bilder på Høstutstillingen, samtidig som han forsvarte naturalismen og impresjonismen. 1888–89 i Paris, der han på verdensutstillingen 1889 fikk Grand Prix og Æreslegionen etter å ha stilt ut bl.a. En bondebegravelse (1885). Fra 1889 bosatt i Sandvika utenfor Kristiania. 1895 malte og tegnet han flere portretter av Ibsen. Malte også bl.a. Bjørnson, Grieg og Nansen, illustrerte Lies Familien på Gilje (utgitt 1903–04) og deltok 1896–99 i arbeidet med den illustrerte Snorre-utgaven. Fra 1896 bosatt ved Lysaker (NBL 2. utg.).