Henrik Ibsens skrifter

Sønn av ordboksmannen Chr. Molbech (1783–1857). 1853–64 professor i nordisk litteratur ved universitetet i Kiel. Oversetter av Dantes Den guddommelige Comedie (1851–62). Var i 1840–, 50– og 60-årene flere ganger i Italia, og oppholdt seg bl.a. vinteren 1865–66 i Roma (K&E 1, 305). Anmeldte 1870 i Dagbladet oppførelsen av De unges Forbund på Det kongelige Theater i København. Etterfulgte 1871 Carsten Hauch som sensor ved Det kongelige Theater i København, en funksjon han hadde til 1881. Utgav 1873 Fra Danaidernes Kar, en samling litterære og kritiske artikler skrevet for Dagbladet. Skrev og oversatte i 1870-årene flere dramatiske arbeider og hadde suksess med Renteskriveren (1875) og særlig Ambrosius (1877), derimot ikke med Faraos Ring (1879), som ble fiendtlig mottatt av brandesianerne etter at Molbech hadde avvist Bjørnsons Leonarda. Fikk 1881 oppført Opad!, som ikke slo an. Forlot sensorposten i protest mot at teatersjef E. Fallesen offentliggjorde hans sensur over Bjørnsons Leonarda. Drev deretter biografiske studier over gullaldertidens personligheter og skrev like før sin død noen av sine beste dikt, utgitt i Efterladte Digte (1888) (DBL).