Henrik Ibsens skrifter

1832–45 kopist i finansdepartementet. Skrev skuespill, fortellinger og dikt og gjennomførte en rekke reiser i inn- og utland. Gift 1844 med Charlotte Amalie Juul (d. 1850) og reiste med henne 1846–48 til Frankrike, Italia, Sveits og Tyskland. Skrev i 1850-årene bl.a. det historiske dramaet Lord William Russel (1857), som Ibsen anmeldte i Illustreret Nyhedsblad 1857 nr. 51 og 52, og som er omtalt i Kjærlighedens Komedie. Deltok 1860 i striden om norsk eller dansk skuespillkunst, utløst av feiden mellom Ibsen og H.Ø. Blom, med diktet «For Christiania Theater» i Morgenbladet nr. 8 (HFL 3, 84). Fikk 1860 Norges første diktergasje, formelt i form av et dosentur ved universitetet, og var de følgende år igjen for det meste på reiser i utlandet. Giftet seg 1865 med Amalie Raben og tilbragte sammen med henne den følgende vinter i Italia (K&E 1, 307). Munch kom tidlig i sitt forfatterskap til å stå i skyggen av Welhaven og Wergeland, senere i skyggen av Bjørnson og Ibsen. Gav 1864 ut Hertug Skule, som behandlet samme stoff som Kongs-Emnerne fra samme år. Bidro muligens 1865 til pengeinnsamlingen for Ibsen, arrangert av Bjørnson, Dunker o.a. (Modalsli 2001, 98). Fra 1866 ekstraordinær professor i forbindelse med at alle universitetslærere ble gitt opprykk. Levde fra slutten av 1860-årene i et storborgerlig miljø i Danmark, om vintrene i København, om somrene på Lolland, samtidig som han nesten hvert år også besøkte Norge. Publiserte i 1870-årene bl.a. et par skuespill, som også ble oppført på Det kongelige Theater i København, og 1879 diktet «En Brudefærd i Hardanger» , med musikk av H. Kjerulf, til A. Tidemand og H. Gudes maleri. 1881 publiserte han «En falden Stjerne : (efter Læsningen af Ibsens ‹Gengangere›)» (Morgenbladet, nr. 355A) (Ibsen-bibliografien; HFL; NBL; NBL 2. utg.).