Henrik Ibsens skrifter

Grunnteksten, grunnlaget for HIS’ hovedtekst, er en ikke-egenhendig sufflørbok Sufflørbok brukes her om scenemanuskript som inneholder hele teksten, i motsetning til rollehefter, også om det ikke kan påvises at boken har vært brukt til suffli. fra Det norske Theater i Bergen, TarkUiB NT872, trolig ført i pennen av Ole Johan Bucher (se Manuskriptbeskrivelse).

Til Sancthansnatten finnes det også en annen sufflørbok som har vært brukt ved førsteoppførelsen, BOB hBI.

Når det ikke finnes førstetrykk, men manuskript fra Ibsens levetid, legger HIS som hovedregel vekt på graden av egenhendighet ved valget av grunntekst. Når det gjelder sufflørbøker, som HIS benytter som grunntekst i de tilfeller der hverken trykk eller egenhendig manuskript finnes, spiller også nærheten til førsteoppførelsen en viktig rolle – som den tekst som først ble presentert for et publikum. I HIS er sufflørbøker grunntekst for Kjæmpehøien 1850, Sancthansnatten 1853 og Olaf Liljekrans 1857. Teaterhistoriske studier (Berg 2003 og 2004) viser at sufflørbøkenes tekst av produksjonsmessige grunner, bl.a. kort prøvetid og derav følgende sterk suffløravhengighet, kom til å ligge svært nær opp til den teksten som ble fremført på scenen. Derfor kan den betraktes som en første publisering, om enn naturligvis av teksttypologisk annen art enn den første trykte offentliggjøring. Sufflørbøkene skiller seg altså ut både fra de trykte grunntekstene i HIS og fra de egenhendige manuskriptgrunntekstene, som foreligger ved brevene og ufullførte dramaer.

Vi kan ikke avgjøre definitivt hvilken av sufflørbøkene til Sancthansnatten som i størst grad har ligget til grunn for oppførelsen, og legger derfor vekten på de egenhendige innslagene: Disse er det flest av i TarkUiB NT872. De omfatter rettelser og endringer av ulikt omfang. Særlig viktige er de åtte innlimte lappene med passasjer som erstatter underliggende tekst. HU skriver følgende om dem: «De innklebede tillegg er kommet til på slutten av året 1852; de inneholder en hel del replikker som tar hensyn til målstriden i hovedstaden høsten 1852» (HU 2, 94).

Det at grunnteksten inneholder flere egenhendige rettelser, kan være et tegn på at den ligger nærmest opp til den teksten som ble fremført, ettersom Ibsen som sceneinstruktør kan ha ønsket endringer i forhold til den teksten som ble skrevet ut til bruk under prøvene. Motsatt kan de egenhendige endringene i TarkUiB NT872 også tale for at det var BOB hBI som ble brukt, siden en tekst med mange rettelser er mindre egnet til prøvebruk. Imidlertid er rettelsene pene og ordentlige, slik at det hefter usikkerhet også ved dette argumentet.

Det finnes ingen trykk fra Ibsens levetid. (Om manuskriptmaterialet, se Manuskriptbeskrivelse.)

Ved ederingen av grunnteksten er også de øvrige tekstkilder fra Ibsens levetid blitt konsultert. Egenhendighet er gitt prioritet.

Det er bevart et egenhendig tilleggsblad til et tapt arbeidsmanuskript, NBO Ms.4° 927. Det finnes holdepunkter for at dette har inngått i et forelegg til grunnteksten. Videre har vi den nevnte, andre sufflørboken, BOB hBI, og dessuten rollehefter, TarkUiB NT238.

Seks bl. noter med sangtekster, TarkUiB NT126en, og en unøyaktig avskrift av BOB hBI, NBO Ms.4° 937a, er sekundære. De er ikke transkribert og har ikke hatt betydning for ederingen av grunnteksten. (Se også Manuskriptbeskrivelse.)

TarkUiB NT872 (sufflørbok og rollehefter) avviker i liten grad fra BOB hBI når det gjelder innhold. Noen steder er sceneanvisninger endret eller delvis flyttet, f.eks. helt til å begynne med, hvor TarkUiB NT872 har sceneanvisningen i sin helhet etter «Første Act», mens BOB hBI har plassert deler av den, dvs. den som gjelder Anna, etter «1ste Scene».

Rettelsene i TarkUiB NT872 er stort sett ikke tatt til følge i BOB hBI. En av Ibsens tilføyelser i grunnteksten er del av den løpende tekst i BOB hBI. Dette kan, sammen med det faktum at BOB hBI i motsetning til grunnteksten har reginotater, være et indisium på at BOB hBI er yngre enn grunnteksten og således kanskje nærmere førsteoppførelsen. Men fordi BOB hBI også har tekst som ikke finnes i grunnteksten, kan grunnteksten vanskelig ha vært dens direkte eller eneste forelegg. Den viktigste teksten som mangler i grunnteksten, er Nissens replikk helt til sist i annen akt i BOB hBI, s. 116: «Solen rinder i Øst bag Li – / Midtsommernattens Spil er forbi! / O, Nissen var dog en lykkelig Mand, / Hvis I har Jer moret saa godt som han.» Etter Annes replikk «Stille! Stille!» står i BOB hBI s. 114 sceneanvisningen «(Fjeldet lukker sig.)», som heller ikke finnes i TarkUiB NT872.

I begge sufflørbøkene er rolleinnehavernes navn angitt. Navnene er de samme som står skrevet utenpå rolleheftene. Rolleheftene ligger tekstlig nærmere BOB hBI enn TarkUiB NT872, men hva som eventuelt er avskrift og hva som er forelegg, kan altså ikke påvises sikkert.

På s. 148 i TarkUiB NT872 er det satt av plass til tekst etter rollenavnet «Chor af usynlige Alfer». Muligens skulle alvenes sang fra begynnelsen av annen akt gjentas her. Plass er også satt av samme sted i BOB hBI.

I tillegg til HIS’ hovedtekst finnes en diplomatarisk gjengivelse samt fotografisk faksimile av grunnteksten i den elektroniske delen av HIS. Her gjengis også de øvrige tekstkildene diplomatarisk (og for manuskripter: med faksimile), med mulighet for søk og sammenligning. Her finnes også en metrisk analyse av de versifiserte delene av teksten.

HIS har i margen sidereferanser til grunnteksten og til HU.

Grunnteksten er som regel lett leselig, med unntak av utradert tekst, tekst som er tapt på grunn av skader i manuskriptet, og noe av den strøkne teksten. Tilfeller av utydelig eller uleselig tekst er markert med <tekst> eller <…>, og dersom teksttapet skyldes skade, er dette forklart i fotnote (se også Manuskriptbeskrivelse). Tekst som er tapt, uleselig eller utydelig, er forsøkt rekonstruert innenfor vinkelparenteser dersom dette har vært mulig å gjøre med stor grad av sannsynlighet.

Ibsens egne endringer angis i det tekstkritiske apparatet som egenhendig, og skilles slik ut fra hovedhånden. Flere ukjente hender har med blekk og blyant foretatt mindre rettelser, tilføyelser og gjeninnføring av strøket tekst. Disse ukjente hendene er markert særskilt i den elektroniske, men ikke i den trykte hovedteksten.

Ordvalg, ortografi og grammatikk i Sancthansnatten er, som offisiell norsk i samtiden, i tråd med danske normer, men med enkelte særnorske ord, som f.eks. «Hugsturhed», og med noen markeringer av muntlig tale (eks. «hun bli’er værre og værre»).

I HIS er tegnsetting standardisert på følgende måte: Etter titler, overskrifter og rolleinnførsler i rollelister samt replikkåpner i dramateksten er eventuelle skilletegn (punktum, komma, kolon) fjernet. I sceneanvisninger først i akt og scener, i frittstående sceneanvisninger mellom replikker og i stedsbeskrivelser etter rolleliste er eventuell parentes fjernet. Disse elementene har gjennomgående fått stor forbokstav og avsluttes med punktum. Frittstående sceneanvisninger har beholdt eventuelle «indre» parenteser. Sceneanvisninger til slutt i replikker regnes som del av replikken dersom de er ufullstendige setninger, og som frittstående, utenfor replikken, dersom setningen er fullstendig.

Sceneanvisninger inne i replikk, inkludert sceneanvisninger som står til slutt i replikk (ikke frittstående), begynner med liten forbokstav og avsluttes uten interpunksjon. Sceneanvisninger som følger rett etter replikkinnehaverens navn, har ikke parenteser. Øvrige sceneanvisninger i replikk har parentes.

Skillestreker er beholdt der de har strukturerende funksjon, for eksempel når de markerer sceneskift, og sceneskiftet ikke er markert på annen måte. Skillestreker som har karakter av ornament alene, er ikke gjengitt. Grunntekstens typografiske system for øvrig er ikke forsøkt imitert i HIS. I sufflørbokens sceneanvisninger er skråstreker med kolon e.l. innenfor brukt i stedet for vanlige parentesbuer, eks.: «/: hæftigt :/». I HIS er disse transkribert som parentesbuer.

Som ved de øvrige sufflørbok-grunntekstene er det rettet i tekstfeil etter HIS’ definisjon av tekstfeil for trykte skrifter, men med større forsiktighet, ettersom grunnteksten er et håndskrift. Et eksempel på en rettelse ut over banale skrivefeil er at HIS setter inn ordet «som» i «gået mig som hende der drak».

De få forekomstene av «Anne» for «Anna» og «Poulsen» for «Paulsen» har HIS endret slik at «Anna» og «Paulsen» gjennomføres.

I tråd med konvensjonen har de versifiserte deler av teksten majuskel i første ord i linjen.

Tegnsettingen i grunnteksten er gjennomgående inkonsekvent, tilfeldig og delvis manglende, og ifølge HU i overensstemmelse «med den litt skjødesløse tegnsetning Ibsen den gang brukte» (HU 2, 95). Som særlig mangelfull, men ikke nødvendigvis feilaktig, fremstår kommateringen. Ibsens egne rettelser i grunnteksten omfatter ikke tegnsetting, som han ikke vektla i den tidlige delen av forfatterskapet. HIS retter derfor bare i et fåtall av tilfellene, nærmere bestemt der hvor feilen gjør teksten vanskelig å forstå, slik også manglende avsluttende tegn først og fremst rettes der mangelen er meningsforstyrrende og kan rettes entydig.

Alle rettelser er anført i det tekstkritiske noteapparatet. Mulige feil og feil som ikke kan rettes entydig, er også anført i noteapparatet. Vakling i ortografi og interpunksjon som avspeiler tidens og Ibsens vekslende praksis, er ikke rettet i HIS.

Tekstendringer i manuskriptet (tilføyelser, strykninger, erstatninger og omplasseringer) er gjengitt fullstendig som variantapparat i noter. Når endringen er egenhendig, gis det opplysning om dette.

For en oversikt over samtidens språknormer og Ibsens språk vises det til en samlet redegjørelse i innledningen til Catilina 1850. Det vises dessuten til de tekstkritiske retningslinjene for HIS i registerbindet.

HIS har i margen sidereferanser til grunnteksten og til HU.

Stykket ble første gang trykt i ES 1. Grunnteksten der er BOB hBI (som trolig var den eneste av de to sufflørbøkene utgiverne kjente til). ES erstatter første scene i annen akt med den egenhendige teksten fra NBO Ms.4° 927.

I HU brukes flere grunntekster. På samme måte som i ES erstattes tekst med NBO Ms.4° 927, og dessuten føyes det til tekst fra BOB hBI, som på slutten har noen flere sceneanvisninger og replikker enn grunnteksten. HU følger som hovedregel sine tekstkilders vaklende tegnsetting, men det er mange eksempler på at tegn (særlig komma, men også punktum og semikolon) stilltiende byttes ut, fjernes eller legges til (særlig punktum etter rollenavn) i usystematisk orden (med unntak av konsekvent tilføyelse av stedvis manglende punktum etter rollenavn/sceneanvisninger og etter akt- og sceneoverskrifter). HU endrer også bruken av stor/liten forbokstav og uthevning i forhold til sine grunntekster uten noe gjenkjennelig system. Stavemåten av egennavnene «Anne»/«Anna» og «Paulsen»/«Poulsen» harmoniseres i HU på samme måte som i HIS, bortsett fra at HU velger de stavemåtene som er gjennomført i BOB hBI og NBO Ms.4° 927: «Anne»/«Poulsen».