Du er her:
Nedlastbare filer:Last ned kildefilLast ned pdf
KildekodePDF
Tekstredegjørelse til Fru Inger til Østråt, 2. versjon
skrevet av Ellen Nessheim Wiger
VALG AV GRUNNTEKST
Grunnteksten, grunnlaget for HIS’ hovedtekst, er førstetrykket fra 1874. (Om forholdet til den første hovedversjonen HIS utgir, se innledningen til Fru Inger til Østeraad 1857.)
BIBLIOGRAFISKE OPPLYSNINGER
Ved tekstetableringen er det kollasjonert følgende eksemplarer:
  • Nasjonalbibliotekets eksemplar (75ga25411), tidligere eid av Lars Swanström, hvis ex libris er innlimt på forpermens innside
  • Nasjonalbibliotekets eksemplar (87ga47232)
  • Nasjonalbibliotekets eksemplar (75ga19594)
Det er avdekket satsintern variasjon (endringer foretatt under trykkeprosessen i samme opplag) i teksten i de tre eksemplarene. Det er derfor kollasjonert ytterligere 6 eksemplarerEkspl. 4–7 er kun delkollasjonert (arkene 7, 8, 10 og 11), ekspl. 8 og 9 er fullkollasjonert. I tillegg til å kontrollere og registrere tekststeder med variasjon har HIS foretatt en grundig undersøkelse av typeskader og trykkvalitet.:
  • Deichmanske biblioteks eksemplar (Ib 8 fr 4 ex), tidligere eid av Ragna Sommerfeldt, hvis navn står på forsatsbladet
  • Deichmanske biblioteks eksemplar (Ib 8 fr 1 ex)
  • Vigdis Ystads eksemplar (ekspl. 1)
  • Vigdis Ystads eksemplar (ekspl. 2)
  • Universitetsbiblioteket i Bergens eksemplar (98d042580)
  • Universitetsbiblioteket i Bergens eksemplar (98d042581)
Variasjonen mellom eksemplarene finnes på seks steder: I ark 7, s. 99, linje 18 mangler «Å» ring i ekspl. 2 og 3; i ark 8, s. 117, linje 19 mangler punktum sist i setningen i ekspl. 2 og 3; i ark 10, s. 159, linje 19 har ekspl. 3 komma i stedet for punktum etter rolleinnførselen «Nils Lykke»; i ark 11, s. 165, linje 3 er utheving endret i ekspl. 2 og 3 (fra «Det skulde så være. Det står skrevet» i ekspl. 1 til «Det skulde så være. Det står skrevet»); i ark 11, s. 170, linje 9 står det «Ola» i stedet for «Olaf» i ekspl. 2 og 3; i ark 11, s. 176, linje 26–27 er satsen forskjøvet slik at «Bjørn, du er en gammel mand; men jeg vil lægge dig en ting på hjerte» i ekspl. 1 er blitt til «Bjørn, du er en ga mmel and; men jeg vil lægge dig en ting på hjert» i ekspl. 2 og 3 (jf. Jørgensen 2000). Med unntak av tilfellet på s. 159, som omfattes av HIS’ standardisering ved replikkåpner (se Tekstkritiske bemerkninger nedenfor), opplyses det om internvariasjonen i de tekstkritiske notene.
Nr. 1, det mest feilfrie, er brukt som hovedeksemplar og er grunnlag for beskrivelsen i det følgende.
INNBINDING, FORSATSBLAD OG OMSLAG.
Boken er beskåret og bundet inn uten originalt omslagsblad. Innbindingen er håndverksmessig utført i halvbind med hjørner og rygg i rødbrunt skinn, permen er i burgunder kunstskinn. Ryggen er dekorert med tittel og horisontale striper i gullpreg. Forsatsbladene er glattere og tykkere enn papiret for øvrig, og er dessuten marmorert i grønt, sort, rødt og hvitt.
Deler av opplaget ble utgitt heftet, resten ble utgitt innbundet i forlagsbind. Det ser ut til å være to utstyrsvarianter av forlagsbindet: en påkostet variant i helbind (shirting) med dyp fals og kapitelbånd, og en enklere variant med limt rygg uten kapitelbånd, fôret med makulatur. Den enklere varianten har trolig, som de heftede eksemplarene, hatt reklameblad bakerst.
FORMAT OG PAGINERING.
Boken består av 12 ark falset i oktavformat (8 blad, 16 sider pr. ark), ca. 107,5 × 167,5 mm.Målene gjelder bokens blad, bredde × høyde. Arksignaturene 2–12 (tekst: «Henrik Ibsen: Fru Inger til Østråt.») finnes på s. 17, 33, 49, 65, 81, 97, 113, 129, 145, 161 og 177. Det siste arket har tre blad, og bokens omfang er på 181 sider. Pagineringen er med arabiske tall, inkluderer smusstittelblad s. [1–2], tittelblad s. [3–4], rolleliste s. [5], første akts begynnelse s. [7] og går fra s. 8 til 181. På s. [45], [80], [115] og [151] begynner nye akter, og pagineringen er her utelatt.
TYPOGRAFI.
Teksten i Fru Inger til Østråt er satt i antikva. Tittelen er satt midtstilt med majuskler. Rollelisten er venstrestilt, med unntak av overskriften som er midtstilt med majuskler, rollenavnene er sperret. Aktoverskrifter er satt midtstilt og sperret med majuskler, i samme grad som rollenavn og replikker. Rollenavn i replikk er satt sperret og midtstilt. Sceneanvisninger er satt i en mindre grad enn replikkene og står i parentes. Rollenavn i sceneanvisninger er sperret. På tittelsider, i rollelisten og ved aktslutt i handling 1–4 brukes enkel, kort skillestrek av varierende lengde; ved siste akts slutt og etter stedsbeskrivelsen brukes dobbel skillestrek. Sidetall er plassert i overmarg med en kort strek under.
Trykkvaliteten er jevnt god. Det er et lite antall typografiske mangler og inkonsekvenser, som er rettet stilltiende i HIS’ hovedtekst.
PAPIR OG TILSTAND.
Papiret er litt gulnet og har noen mindre flekker. Et blad (s. 35–36) har en lang rift. Bindet er noe slitt, særlig i hjørner og rygg. For øvrig er eksemplaret i god stand.
ØVRIGE TEKSTKILDER
Det er bevart to egenhendige manuskripter til Fru Inger til Østråt 1874: et trykkmanuskript, NBO Ms.8° 950, og en trykkfeilliste, NBO Ms.8° 1939. I trykkmanuskriptet har Ibsen foretatt en del rettelser som er tatt til følge i grunnteksten. Med unntak av avvik i tegnsetting er trykkmanuskriptet identisk med grunnteksten. I trykkfeillisten har Ibsen notert trykkfeil i grunnteksten, i ett tilfelle har han sitert seg selv feil. Listen var ment til bruk for annen utgave, og en renskrevet versjon av NBO Ms.8° 1939 ble trolig sendt forlaget vinteren 1875 (se Manuskriptbeskrivelse).
I Ibsens levetid kom Fru Inger til Østråt 1874 også ut i 1891 (2. utg.) og 1898 (3. utg. og FU). Avvikene mellom utgavene i 1874, 1891 og 1898 angår mindre endringer i stavemåte, tegnsetting og enkle (rettede og nye) trykkfeil.
I tillegg til HIS’ hovedtekst finnes en diplomatarisk og søkbar gjengivelse samt en fotografisk faksimile av grunnteksten. De øvrige tekstkildene gjengis diplomatarisk (og for manuskriptene: med faksimile), med mulighet for søk og sammenligning, samt en metrisk analyse av de versifiserte partiene i teksten.
HIS har i margen sidereferanser til grunnteksten og til HU.
TEKSTKRITISKE BEMERKNINGER
Ved emendasjoner er også de øvrige tekstkilder fra Ibsens levetid blitt konsultert. Egenhendighet er gitt prioritet.
Ordvalg, ortografi og grammatikk i grunnteksten er, som offisiell norsk i samtiden, i tråd med danske normer. Ibsen hadde dessuten sluttet seg til anbefalingene fra det nordiske språkmøtet 25.–30. juli 1869, også de valgfrie (f.eks. dobbel konsonant for å markere kort vokal). Dette gjør at de to hovedversjonene av stykket er svært ulike i ortografien. Også i formverk, syntaks og ordvalg er de to hovedversjonene forskjellige; flere av de arkaiserende trekkene i 1857-versjonen er fjernet i 1874-versjonen. For eksempel er flertallsbøyning av verb fjernet («Folkene sige» er endret til «Folkene siger»), og generisk entallsbruk er i en del tilfeller erstattet med flertall (f.eks. er «Fra alle de norske Grændsebygder stævner Bonden indover til Dalarne» endret til «Fra alle de norske grænsebygder stryger bønder indover til Dalarne»). Men i noen tilfeller beholder Ibsen eldre skrivemåter (f.eks. «foer» i stedet for språkmøtets anbefalte «fór») og ordformer (f.eks. «blomsterkost», «ligervis» og «hvo»).
I HIS er tegnsetting standardisert på følgende måte: Etter titler, overskrifter og rolleinnførsler i rollelister samt replikkåpner i dramateksten er eventuelle skilletegn (punktum, komma, kolon) fjernet. I sceneanvisninger først i akt og scener, i frittstående sceneanvisninger mellom replikker og i stedsbeskrivelser etter rolleliste er eventuell parentes fjernet. Disse elementene har gjennomgående fått stor forbokstav og avsluttes med punktum. Frittstående sceneanvisninger har beholdt eventuelle «indre» parenteser. Sceneanvisninger til slutt i replikker regnes som del av replikken dersom de er ufullstendige setninger, og som frittstående, utenfor replikken, dersom setningen er fullstendig.
Sceneanvisninger inne i replikk, inkludert de som står til slutt i replikk (ikke frittstående), begynner med liten forbokstav og avsluttes uten interpunksjon. Sceneanvisninger som følger rett etter replikkinnehaverens navn, har ikke parenteser. Øvrige sceneanvisninger i replikk har parentes.
Skillestreker er beholdt der de har strukturerende funksjon, for eksempel når de markerer sceneskift og sceneskiftet ikke er markert på annen måte. Skillestreker som bare har karakter av ornament, er ikke gjengitt. Grunntekstens typografiske system for øvrig er ikke forsøkt imitert i HIS.
Tekstfeilene i Fru Inger til Østråt 1874 angår i hovedsak feilstaving og manglende eller misvisende tegnsetting. Alle rettelser er ført i det tekstkritiske noteapparatet. Spesielt for Fru Inger til Østråt 1874 er at vi har Ibsens egenhendige liste over feil i grunnteksten (NBO Ms.8° 1939). HIS har i de fleste tilfeller rettet i tråd med listen, men bare der hvor det dreier seg om feil i grunnteksten (f.eks. «sidset riddersmand»). Der det kun er snakk om tekstforbedring, rettes det ikke i HIS. Et eksempel på dette er grunntekstens «lede de rædde og de rådvilde» som Ibsen i trykkfeillisten ønsker å rette til «‹lede og redde› o. s. v.». HIS har her valgt å følge grunnteksten. Vakling i ortografi og interpunksjon som avspeiler tidens og Ibsens vekslende praksis, er ikke rettet i HIS.
For en oversikt over samtidens språknormer og Ibsens språk vises det til en redegjørelse i innledningen til Catilina 1875 (HIS 1k, 146–48). Det vises dessuten til de tekstkritiske retningslinjene for HIS.
TIDLIGERE TEKSTKRITISKE UTGAVER
Fru Inger til Østråt 1874 er ikke trykt eller omtalt i ES. Teksten er trykt i FU 1, med en innledning om tilblivelse, oversettelser, sekundærlitteratur og oppførelser (s. VI–VII), men uten tekstkritiske opplysninger. I MU er den trykt i b. 1 med FU som grunntekst. En rettelse og noen språklige kommentarer finnes i MU 5, 6. I SU er teksten trykt i b. 1; i b. 7 finnes en liste over forskjeller mellom 1857- og 1874-versjonen, samt en liten errata-liste (SU 7, 164–266). I HU er teksten trykt i b. 2, med noen rettelser (uten nærmere redegjørelse). Trykkfeillisten er gjengitt i HU 19, 22–24. Utover det er ikke manuskriptmaterialet omtalt i noen av de tidligere utgavene.