Du er her:
Nedlastbare filer:Last ned kildefilLast ned pdf
KildekodePDF
Tekstredegjørelse til Fru Inger til Østeraad, 1. versjon
skrevet av Ellen Nessheim Wiger
VALG AV GRUNNTEKST
Grunnteksten, grunnlaget for Henrik Ibsens skrifters (HIS’) hovedtekst, er førstetrykket fra 1857, føljetong i Illustreret Nyhedsblad, 6. årgang. Første akt er trykt i nr. 22 (s. 105–08), søndag 31. mai; annen akt i nr. 24 (s. 117–19), søndag 14. juni; tredje akt i nr. 27 (s. 133–36), søndag 5. juli; fjerde akt i nr. 30 (s. 149–52), søndag 26. juli; femte akt i nr. 34 (s. 170–73), søndag 23. august. (Om forholdet til den andre hovedversjonen HIS utgir, se innledningen til Fru Inger til Østråt 1874.)
BIBLIOGRAFISKE OPPLYSNINGER
Ved tekstetableringen er det kollasjonert følgende eksemplarerGrunnen til at fire eksemplarer er blitt kollasjonert (det normale antallet er tre), er at det ene av de tre opprinnelige eksemplarene var utilgjengelig da Nasjonalbiblioteket, Oslo, ble bygget om i 2004–05, slik at HIS i den perioden måtte hente inn et ekstra eksemplar.:
  • Nasjonalbibliotekets eksemplar (01ga11852)
  • Nasjonalbibliotekets eksemplar (NAZ 10339)
  • Nasjonalbibliotekets eksemplar (75ga19594)
  • Nasjonalbibliotekets eksemplar (Schw 19)
Det er ikke avdekket satsintern variasjon (endringer foretatt under trykkeprosessen i samme opplag) i teksten i de fire eksemplarene.
Nr. 1 er brukt som hovedeksemplar og er grunnlag for beskrivelsen i det følgende.
INNBINDING.
Hele årgang nr. 6 fra 1857 er bundet sammen. Bindet har brun skinnrygg med gulltrykk og teksten «Illustreret Nyhedsblad 1857».
FORMAT OG PAGINERING.
Hvert nummer av Illustreret Nyhedsblad består av ett eller to ark falset i folioformat (to blad, fire sider pr. ark), ca. 273 × 397 mm.Målene gjelder avisens blad, bredde × høyde. Årgangen er paginert fortløpende, føljetongen er trykt på s. 105–08, 117–19, 133–36, 149–52 og 170–73. Fru Inger til Østeraad er satt i tre unummererte spalter, med illustrasjon til sluttscenen i femte akt. Alle aktene innledes med fullstendig tittel: «Fru Inger til Østeraad. Historisk Drama i 5 Akter af Henr. Ibsen».
TYPOGRAFI.
Teksten i Fru Inger til Østeraad 1857 er satt i fraktur. Initialer er brukt ved «F», «I» og «Ø» i tittelen, som er midtstilt i et fett snitt. Akt- og sceneoverskrifter er midtstilt, aktoverskrifter har i tillegg et fett snitt. Sceneanvisninger i replikk står i parentes og har ellers varierende oppsett. Det er brukt samme grad i sceneoverskrifter, rollenavn og replikktekst, sceneanvisninger er satt i en mindre grad, aktoverskrifter i en større grad. Skillestrek er plassert etter tittel og etter rolleliste og etterfølgende sceneanvisning. Hver føljetongdel avsluttes med finalstrek.
Trykkvaliteten er jevnt god. Det finnes noen typografiske avvik, f.eks. feilaktig sperring i sceneanvisning, en del typeskader og snudde og forvekslede typer. Slike typografiske feil er i HIS’ hovedtekst rettet stilltiende.
I femte akt finnes en illustrasjon til Ibsens tekst (se s. 34) samt illustrasjoner til en etterfølgende artikkel, som bryter opp teksten flere steder. Illustrasjonene gjengis ikke i HIS’ hovedtekst.
PAPIR OG TILSTAND.
Papiret er gulnet avispapir av varierende tykkelse med noe gjennomslag. Bindet er noe slitt.
ØVRIGE TEKSTKILDER
Fra førsteoppførelsen av Fru Inger til Østeraad i Bergen, 2. januar 1855, er det bevart én sufflørbok, TarkUiB NT280, og ti rollehefter, TarkUiB NT280r (se Manuskriptbeskrivelse). Mange av endringene i sufflørbokens tekst svarer til førstetrykket. Men det finnes ikke belegg for at sufflørboken ble sendt til Kristiania for trykking og deretter tilbake til Bergen igjen, og det er derfor mer sannsynlig at en nå tapt renskrift av sufflørboken ble brukt ved trykkingen. Forskjellene mellom sufflørboken og grunnteksten er små og stort sett av ortografisk art. I tillegg er det en del forskjeller i interpunksjonen. Teksten i rolleheftene avviker lite fra teksten i sufflørboken.
I november 1857 kom Fru Inger til Østeraad ut som særtrykk hos H.J. Jensen, eieren og trykkeren av Illustreret Nyhedsblad. Hvor stort opplaget var, er usikkert, men Thuesen anslår 250 «for at være meget sandsynlig» (Thuesen 1923, 11). De fleste eksemplarene ble trykt på tynt og, ifølge Thuesen, «tarvelig» papir (1923, 13), men seks eksemplarer ble trykt på velinVelin er et tykt, hardt limt, matt papir uten bunn- og kjedelinjer eller struktur. Velin ble regnet som særlig fint, og ble gjerne brukt i bøker som skulle gis til viktige forbindelser eller høytstående personer.. Satsen er trolig den samme som i Illustreret Nyhedsblads føljetong, men den er brukket om, og det er lagt til et tittelblad. En del av trykkfeilene og de typografiske avvikene i føljetongen er rettet, og noen nye feil er kommet til.
I tillegg til HIS’ hovedtekst finnes en diplomatarisk og søkbar gjengivelse samt en fotografisk faksimile av grunnteksten. Særtrykket, sufflørboken og rolleheftene gjengis diplomatarisk, manuskriptene også med faksimile, med mulighet for søk og sammenligning med grunnteksten, samt en metrisk analyse av de versifiserte partiene i teksten.
HIS har i margen side- og spaltereferanserSpaltene telles fortløpende fra venstre mot høyre. På noen sider hvor illustrasjoner bryter teksten, telles det også fortløpende. Disse sidene har dermed henholdsvis seks og fire spalter. til grunnteksten og sidereferanser til HU.
TEKSTKRITISKE BEMERKNINGER
Ved emendasjoner er også de øvrige tekstkilder fra Ibsens levetid blitt konsultert. Egenhendighet er gitt prioritet.
Ordvalg, ortografi og grammatikk i grunnteksten er, som offisiell norsk i samtiden, i tråd med danske normer. Dette gjelder for eksempel stor forbokstav i substantiver, dobbeltskrevet lang vokal, understøttende e og (noe vaklende) flertallsbøyning av verb («Bjørn og Finn sidde ved Ildstedet», «De aabne Porten»). Enkelte arkaiserende trekk finnes i bøyningsverket (f.eks. bruk av konjunktiv i «Ingen vove at forlade Østeraad for det Første!»), i syntaksen (f.eks. «Det tykkedes mig») og i ordvalget (f.eks. «Blomsterkost», «Danerkonge», «Drot», «ligerviis»). Enkelte innslag av muntlig språk finnes også (f.eks. «Hør, veed du hvad, Bro’er Niels!»), spesielt i replikkene til Niels Steenssøn (f.eks. «Naa, endelig er jeg her da!»).
I HIS er tegnsetting standardisert på følgende måte: Etter titler, overskrifter og rolleinnførsler i rollelister samt replikkåpner i dramateksten er eventuelle skilletegn (punktum, komma, kolon) fjernet. I sceneanvisninger først i akt og scener, i frittstående sceneanvisninger mellom replikker og i stedsbeskrivelser etter rolleliste er eventuell parentes fjernet. Disse elementene har gjennomgående fått stor forbokstav og avsluttes med punktum. Frittstående sceneanvisninger har beholdt eventuelle «indre» parenteser. Sceneanvisninger til slutt i replikker regnes som del av replikken dersom de er ufullstendige setninger, og som frittstående, utenfor replikken, dersom setningen er fullstendig.
Sceneanvisninger inne i replikk, inkludert de som står til slutt i replikk (ikke frittstående), begynner med liten forbokstav og avsluttes uten interpunksjon. Sceneanvisninger som følger rett etter replikkinnehaverens navn, har ikke parenteser. Øvrige sceneanvisninger i replikk har parentes.
Skillestreker er beholdt der de har strukturerende funksjon, for eksempel når de markerer sceneskift og sceneskiftet ikke er markert på annen måte. Skillestreker som bare har karakter av ornament, er ikke gjengitt. Grunntekstens typografiske system for øvrig er ikke forsøkt imitert i HIS.
Tekstfeilene i Fru Inger til Østeraad 1857 angår i hovedsak feilstaving, haplografier og manglende eller misvisende tegnsetting. Alle rettelser er ført i det tekstkritiske noteapparatet. Én mulig tekstfeil er angitt i noteapparatet, men ikke rettet i teksten. Vakling i ortografi, bøyning og interpunksjon som avspeiler tidens og Ibsens vekslende praksis, er ikke rettet i HIS. Gjennomgående vakling i navnebruk (veksling mellom «Knut» og «Knud») er heller ikke rettet.
For en oversikt over samtidens språknormer og Ibsens språk vises det til en redegjørelse i innledningen til Catilina 1850. Det vises dessuten til de tekstkritiske retningslinjene for HIS.
TIDLIGERE TEKSTKRITISKE UTGAVER
Fru Inger til Østeraad er tidligere utgitt i HU 2. HU redegjør ikke eksplisitt for tekstgrunnlaget, men en kollasjon avdekker at det trolig har vært særtrykket (Falkenberg 1998, 98). «Åpenbare trykkfeil» er rettet (HU 2, 337). HU omtaler sufflørboken, men nevner ikke rolleheftene. Hverken FU, ES, MU eller SU trykker den første hovedversjonen av Fru Inger til Østeraad, men SU lister opp forskjellene mellom de to hovedversjonene (SU 7, 164–266).